Hva man har krav på ved skilsmisse avhenger av hvilken formuesordning ektefellene har – om de har felleseie eller såkalt særeie. Ekteskapslovens utgangspunkt er felleseie. Felleseie betyr at ektefellene ved skilsmisse skal dele sin samlede formue og gjeld likt mellom seg.
Valg av formuesordning får kun betydning ved opphør av ekteskapet
Alternativt kan ektefellene ha avtalt enten fullstendig eller delvis særeie. Fullstendig særeie innebærer at ektefellene ved skilsmisse beholder egen formue og gjeld. Ved delvis særeie vil ektefellene kunne holde den formue som særeiet er knyttet til utenfor delingen. Dette kan for eksempel være en hytte.
Se også: Få en gratis og uforpliktende vurdering – kontakt oss her
Dersom man ønsker helt eller delvis særeie så må dette avtales ved en såkalt ektepakt. Dette er et skjema som ektefellene signerer og som deretter tinglyses. Ved ektepakt kan man også inngå et såkalt «skilsmissesæreie» det vil si særeie i live og felleseie ved død.
Under ekteskapet vil det ikke ha noen betydning om ektefellene har felleseie eller helt/delvis særeie. Ektefellene vil under ekteskapet ha råderett over det de selv eier og senere erverver. Det er altså først ved oppløsning av ekteskapet, enten ved skilsmisse eller død, at det får betydning hvilken formuesordning ektefellene har valgt.
Verdier kan holdes utenfor delingen
Ved skilsmisse kan ektefellene også kreve såkalt skjevdeling. Skjevdeling innebærer at en ektefelle kan ha rett til å holde visse verdier utenfor delingen utover det som måtte følge av eventuelt særeie. For å kunne kreve skjevdeling er det krav et at de aktuelle verdiene var ektefellens før ekteskapet ble inngått, eller at verdiene er ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen. Skjevdelingen kan ikke være åpenbart urimelig.
Dette høres ganske greit ut i teorien, men i praksis kan det oppstå mange problemstillinger som kan skape konflikt. Det kan tenkes at en av ektefellene har vært hjemme med barn, mens den andre har fått mulighet til å prioritere karriere og inntjening av lønn og andre goder. Hvilke rettigheter vil den hjemmearbeidende ektefellen da ha ved en skilsmisse?
Husmordommen – arbeid hjemme kan likestilles med lønnsinntekt
I 1975 fikk vi av Høyesterett avgjort at innsats i hjemmet i enkelte tilfeller skal likestilles med lønnsinntekt ved vurderingen av sameie mellom ektefeller. Saken gjaldt et ektepar som hadde holdt sammen i cirka 20 år. Spørsmålet var om eneboligen som var oppført med midler som var ektemannen sine skulle anses for å være ektefellenes sameie. Høyesterett kom til at eneboligen måtte ansees for å være ervervet av ektefellene i fellesskap. Dette fordi konen ved å være hjemmearbeidende hadde muliggjort mannens inntekt.
Det er imidlertid ikke all innsats i hjemmet som vil bli likestilt med lønnsinntekt. Det må konkret vurderes om den hjemmearbeidende etter arten og omfanget av innsatsen må sies å ha medvirket til anskaffelsen.
Opptjening av pensjon er personlig – opprett egen pensjonssparing hvis en er hjemmearbeidende
Et annet sentralt tema er tapt pensjon for en ektefelle som er hjemmearbeidende eller jobber deltid. Opptjening av pensjon er nemlig personlig og skal ikke deles ved en eventuell skilsmisse.
Ofte er det en felles beslutning at en av ektefellene skal være hjemmearbeidende eller jobbe deltid for å ta seg av hus og barn. Dette er en beslutning som kan få store konsekvenser for den hjemmearbeidenes pensjon.
I en slik situasjon er det viktig at man tar grep for å sikre at begge parter kommer økonomisk greit ut også i pensjonsalder. Det anbefales derfor at man oppretter egen pensjonssparing for den hjemmeværende eller deltidsarbeidende, og at dette gjøres til vedkommende sitt særeie. I motsatt tilfelle kan det å gå hardt utover den hjemmearbeidende ved skilsmisse sent i livet.
Artikkelen er skrevet for Aller Media AS.
Kontakt oss gjerne på telefon 22 00 88 88, e-post post@indem.no eller ved å fylle ut skjemaet under.
[gravityform id=»1″ title=»true» description=»true»]
