Bilde av blåklokker som ligger på bakken.

Uføretrygd

Det kan være at NAV mener din inntektsevne ikke er mer enn 50 % varig nedsatt på grunn av sykdom eller skade, eller at all hensiktsmessig behandling eller arbeidsrettede tiltak ikke er utført. I noen tilfeller kan det for eksempel være nødvendig å fremskaffe ytterligere dokumentasjon på at sykdommen eller skaden er varig, eller at det ikke er hensiktsmessig med flere arbeidsrettede tiltak. Enkelte ganger utviser NAV feil rettsanvendelse, vurderer dokumentasjonen på en måte det ikke er grunnlag for eller NAV sørger ikke for at saken er godt nok opplyst.

Vilkårene for krav om uføretrygd

De mest sentrale vilkårene for rett til uføretrygd fremgår av folketrygdlovens §§ 12-5 til 12-7.

Krav om hensiktsmessig behandling

Det stilles strenge krav om at all hensiktsmessig behandling for en skade, sykdom eller lyte, er gjennomgått, jf folketrygdloven § 12-5. Praksis fra Trygderetten viser at så lenge det foreligger en mulighet for at ytterligere behandling kan føre til bedring av inntektsevnen, innvilges ikke uføretrygd.

Krav om gjennomgått arbeidsrettet tiltak

Det stilles også strenge krav til at individuelle og arbeidsrettede tiltak er gjennomført, uten at inntektsevnen er bedret, jf folketrygdloven § 12-5. Høyesterett uttaler følgende om kravet til gjennomføring av arbeidsrettede tiltak i Rt. 2010 side 113; «Jeg konkluderer med at kravet til attføring innebærer at alle tiltak som fremstår som hensiktsmessige, må være forsøkt. Det kreves klare holdepunkter for å konstatere at et tiltak ikke er hensiktsmessig, og dette klarhetskravet må – ut fra formålsbetraktninger – etter mitt syn tilsvare kravet om åpenbare grunner.»

Ved vurderingen av om det foreligger sykdom tar NAV utgangspunkt i allmenn akseptert medisinsk viten. Det må dokumenteres at funksjonsevnen har vært vurdert av lege eller annet fagpersonell.

Videre må arbeidsuførheten skyldes varig sykdom, skade eller lyte. Sosiale eller økonomiske problemer gir ikke rett til uføretrygd. Det er ofte vanskelig å avgjøre om inntektsevnen er nedsatt som følge av sykdom eller som følge av sosiale/familiære problemer. Rusmisbruk kan gi rett til uføretrygd.

Det kreves at sykdommen, skaden eller lytet er hovedårsaken til den nedsatte ervervsevnen. Hva som ligger i kravet til hovedårsak, er i forarbeidene til folketrygdloven definert som følger;

«Denne læren karakteriseres ved at man skiller mellom de mer og mindre vesentlige årsaksfaktorene. Man prøver å finne ut hva som er den mest dominerende årsaken.

Hvis man kommer til at sykdom/skade kan karakteriseres som hovedårsak til ervervsuførheten, er kravet om årsakssammenheng oppfylt. Dersom de ikke-medisinske årsaksfaktorene dominerer bildet, må man etter denne årsakslæren konstatere at kravet om at den ervervsmessige uførheten skal ha en medisinsk årsak, ikke er oppfylt.

Hovedårsakslæren stiller egentlig krav om at den medisinske uførheten må være av en viss størrelse. Hvis den er liten kan den vanligvis ikke anses som hovedårsak til en ervervsmessig uførhet på minst 50 prosent.»

Krav til nedsatt inntektsevne

Uføretrygd innvilges kun hvis inntektsevnen er nedsatt med minst halvparten, jf folketrygdloven § 12-7. Unntak gjelder ved yrkesskader hvor det kan innvilges uføretrygd helt ned til 30 % nedsatt arbeidsevne, jf folketrygdloven § 12-17.

For personer som mottar arbeidsavklaringspenger når krav om uføretrygd settes frem, er det tilstrekkelig at inntektsevnen er varig nedsatt med 40 prosent.

Med «inntektsevne» menes enhver evne til å skaffe seg inntekt gjennom en personlig arbeidsinnsats. Det ses hen til ethvert arbeid som vedkommende kan utføre. Det stilles relativt strenge krav til yrkesmessig mobilitet.

Uføretrygd under opphold i statlig behandlingsinstitusjon og under straffegjennomføring

Dersom du mottar uføretrygd og skal sone i fengsel eller blir innlagt ved en statlig behandlingsinstitusjon kan det medføre reduksjon av uføretrygden din. Du kan lese mer om vilkårene for reduksjon av uføretrygd i disse tilfellene her.

Frister

Fristen for å påklage eller anke et vedtak inn for NAV Klageinstans eller Trygderetten er vanligvis 3 eller 6 uker fra du mottok vedtaket. Fristens lengde er opplyst i vedtaket. Det er viktig at klage- eller ankefristen overholdes.

Utgifter til advokat

Dersom du vinner frem med klagen vil du normalt bli tilkjent omkostningene ved saken. Det er da trygdeetaten som skal dekke utgiftene. Dersom du fyller vilkårene for fri rettshjelp vil du ha krav på fri rettshjelp i forbindelse med anken eller klagen. Grensen for fri rettshjelp er bruttoinntekt på kr 246 000 for enslige, og kr 369 000 for personer som lever sammen med felles økonomi. Formuesgrensen er kr 100 000. Den økonomisk behovsprøvingen er regulert i forskrift om fri rettshjelp.

Indem Advokatfirma bistår med å påklage eller anke avslag på søknad om uføretrygd.