Det kan være lurt å ha en plan for hvordan man skal ordne seg dersom mor eller far blir dement. Hvem skal ta seg av betaling av regninger og hva gjør man med boligen om mor eller far må flytte på sykehjem?
Vergemål
Den som har fylt 18 år, og som på grunn av sinnslidelse, herunder demens, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred ikke er i stand til å ivareta sine interesser, kan settes under vergemål hvis det er behov for det. Dette følger av vergemålsloven § 20.
Det er ingenting i veien for at man selv kan be om vergemål dersom det for eksempel foreligger personlige forhold som gjør at man trenger hjelp.
Den som settes under vergemål, skal skriftlig samtykke i opprettelsen av vergemålet, vergemålets omfang og hvem som skal være verge, med mindre han eller hun ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer. Det kreves ikke samtykke hvis vergemålet omfatter fratakelse av den rettslige handleevnen. Du kan lese mer om fratakelse av rettslig handleevne under.
Det fremgår av vergemålsloven § 28 at en ektefelle eller samboer kan oppnevnes som verge «hvis det må antas å være ubetenkelig». Dersom den vergetrengende har særkullsbarn, skal disse om mulig høres. Det skal også tas hensyn til hva en ektefelle eller samboer mener, hvis det er aktuelt å oppnevne et særkullsbarn som verge. Hvis det er hensiktsmessig, kan det også oppnevnes to verger.
Rettslig handleevne under vergemål
Det er en vanlig misforståelse at man ved å bli satt under vergemål også blir fratatt den rettslige handleevnen. Dette er ikke riktig. Å bli satt under vergemål betyr ikke automatisk at man blir fratatt sin rettslige handleevne. Vergemålsloven § 22 stiller opp ytterligere vilkår som må være oppfylt for man skal kunne bli fratatt rettslig handleevne.
Det følger av vergemålsloven § 22 at en person kan fratas den rettslige handleevnen i økonomiske forhold hvis dette er nødvendig for å hindre at han eller hun utsetter sin formue eller andre økonomiske interesser for fare for å bli vesentlig forringet, eller han eller hun blir utnyttet økonomisk på en utilbørlig måte. Fratakelsen av den rettslige handleevnen kan begrenses til å gjelde bestemte eiendeler eller bestemte disposisjoner.
En person kan også fratas den rettslige handleevnen i personlige forhold på bestemte områder hvis det er betydelig fare for at han eller hun vil handle på en måte som i vesentlig grad vil være egnet til å skade hans eller hennes interesser.
Legalfullmakt
Som et alternativ til vergemål kan man i kraft av loven opprette en legalfullmakt. Legalfullmakt gir nærstående familiemedlemmer mulighet til å hjelpe en person som på grunn av demens eller annen skade/sykdom ikke kan ivareta sin økonomi. I første omgang gjelder retten ektefelle eller samboer, deretter barn og barnebarn.
Fullmakten gjelder for dagligdagse økonomiske gjøremål som for eksempel betaling av regninger, kjøpe nødvendige eiendeler, betale skatt og ordne med bursdagsgaver. For større handlinger på vegne av familiemedlemmet og ting som faller utenfor det økonomiske området må det opprettes vergemål.
Fremtidsfullmakt
Fremtidsfullmakt er et godt alternativ til både legalfullmakt og vergemål. Med en fremtidsfullmakt kan du bestemme hvem som skal ivareta økonomien din eller dine personlige interesser dersom du i fremtiden ikke er i stand til dette selv. Fremtidsfullmakten går altså lengre enn en legalfullmakt da man etter en fremtidsfullmakt også kan ta avgjørelser som gjelder personlige interesser og større økonomiske avgjørelser. Fullmakten kan gis til en eller flere personer.
For at fremtidsfullmakten skal være gyldig må man følge de strenge formkravene som i stor grad er lik de som gjelder for opprettelse av testament. Du må i dokumentet også si noe om hvordan du ønsker at dine interesser skal ivaretas dersom du blir ute av stand til å gjøre det selv.
Fullmektigen kan be fylkesmannen om å stadfeste at fremtidsfullmakten trer i kraft, og få en attest fra fylkesmannen.
Her kan du lese mer om fremtidsfullmakt.
Utgifter til sykehjemsplass
Sykehjemsplass kan være kostbart. Utgifter til sykehjemsplass er regulert i egen forskrift. Det er her bestemt at egenandelen ikke skal overstige de reelle oppholdsutgifter. Følgende beregning følger av forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester § 3:
«Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp på kroner 8 200 pr. år, kan det kreves betalt 75 prosent årlig. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85 prosent. Betalingen skal begrenses slik at enhver har i behold til eget bruk minst 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordelen av fribeløpet.»
Med inntekt menes blant annet pensjonsutbetalinger, løpende trygdeytelser, leieinntekter og annen avkastning av formue. Selve formuen kan ikke kommunen ta beslag i.
Når det gjelder fast eiendom så tas ikke verdien av denne med i beregningen. Men dersom leiligheten blir stående tom vil man ha utgifter tilknyttet boligen. Når man kun sitter igjen med cirka 15 prosent av inntekten kan utgiftene fort bli store. Dersom man leier ut vil leieinntektene regnes som inntekt og en stor andel av dette vil således gå til kommunen.
På bakgrunn av dette kan det være lurt å vurdere om overføring av formue og fast eiendom til barn eller barnebarn vil være lønnsomt. Ettersom arveavgiften ble borte fra 01.01.14 vil det ikke være arveavgift ved overføring.
