Lovfestet rett til BPA fungerer ofte ikke etter intensjonen

Brukerstyrt personlig assistanse skal bidra til å gi mennesker med assistansebehov mulighet til å leve et mest mulig aktivt og selvstendig liv. BPA er et viktig bidrag til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand. For mange personer med behov for bistand i hverdagen vil BPA være avgjørende for muligheten til yrkesdeltakelse, utdanning og for ellers å kunne leve et aktivt og selvstendig liv.

Indem bistår de som har fått avslag

Indem Advokatfirma har bistått en rekke klienter som har fått avslag på søknad om brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Vår erfaring er dels at kommunene av ulike grunner under- eller feilvurderer brukerens hjelpebehov. Feilvurdering av hjelpebehovet kan ha bakgrunn i manglende medisinsk kompetanse om den skaden eller sykdommen brukeren lider av. Dels ser vi at enkelte kommuner ikke vurderer om brukeren har krav på helsetjenester organisert som BPA, men tilbyr f.eks. hjemmesykepleie.

Vi møter derfor klienter som ikke har fått mulighet til å leve et aktivt og selvstendig liv, til tross for at rett til BPA har vært en lovfestet i flere år. Mange klienter blir sykere, både fordi de ikke får hjelp til for eksempel å leve et meningsfullt liv eller bryte en isolert tilværelse, men også av kampen mot kommunen.

Vilkårene for rettskrav på brukerstyrt personlig assistanse

Rettighetsfestet krav på brukerstyrt personlig assistent (BPA) for personer med et varig bistandsbehov over 32 timer per uke trådte i kraft 1. januar 2015. Retten til BPA er nedfelt i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 bokstav d. Dersom brukeren har et varig og omfattende behov for bistand har vedkommende rett til å få enkelte tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse.

Omfattende bistand : minst 32 timer per uke

Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d) at en bruker har rett til å få den personlige assistansen organisert som BPA dersom bistandsbehovet er minst 32 timer per uke. Det er kommunens oppgave å fastlegge hvor mange timer personlig assistanse brukeren har behov for. Her er det likevel viktig at brukeren selv informerer kommunen grundig om eget – eller barnets – hjelpebehov, slik at kommunen i størst mulig grad får et riktig bilde av bistandsbehovet.

Ordningen med brukerstyrt personlig assistanse skal dekke behov for praktisk bistand og opplæring. Videre skal ordningen omfatte støttekontakt og avlastning for foreldre med hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne.

Praktisk bistand omfatter hjelp til dagliglivets gjøremål i hjemmet og med personlig stell. Hjelpen kan gis både i og utenfor hjemmet. Praktisk bistand kan også omfatte opplæring, slik at den som mottar personlig assistanse får hjelp til å mestre dagliglivets gjøremål. Eksempler på praktisk bistand kan være hjelp til innkjøp av mat, matlaging, vask av klær og bolig, snømåking, hjelp til egenomsorg mv.

Helsetjenester er i utgangspunktet ikke omfattet av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. Enkle helsetjenester kan likevel legges inn i BPA-ordningen dersom kommunen vurderer det som forsvarlig og hensiktsmessig.

Rett til BPA omfatter ikke tjenester som krever flere enn én tjenesteyter til stede eller bistand om natten, med mindre brukeren har kontinuerlig behov for slike tjenester. Med «kontinuerlig behov» menes tilsyn med tilstedeværelse til enhver tid. Dette omfatter tjenestesituasjoner hvor kommunen må tilby én-til-én bemanning for at tjenesten skal være forsvarlig. I slike tilfeller vil tjenesten omfattes i beregningen av timetallet til personlig assistanse.

Langvarig behov for bistand

Retten til brukerstyrt personlig assistanse er avgrenset til personer som har et langvarig behov for tjenester. Med langvarig behov menes behov ut over 2 år. Begrunnelsen for denne avgrensningen er at dersom behovet er av kortere varighet enn 2 år, vil behovet for helse- og omsorgstjenester ofte være under endring, samt at det kan være behov for en enda tettere faglig oppfølging fra kommunen enn den som ligger i BPA- ordningen.

Øvre aldersgrense for rett til BPA

Når en person fyller 67 år, vil ikke vedkommende lenger ha rett til å få tjenester organisert som BPA etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 bokstav d. Unntak gjelder imidlertid for personer som har fått tjenester organisert som BPA før fylte 67 år. Det vil ofte være hensiktsmessig å organisere tjenester gjennom en BPA-ordning også til brukere over 67 år, men brukeren har da ikke et rettskrav på å få innvilget BPA.

Bistandsbehov på minst 25 timer per uke kan også utløse rett til BPA

For brukere med et tjenestebehov på mellom 25 og 32 timer er utgangspunktet at denne brukergruppen har rett til BPA, med mindre kommunen kan dokumentere at slik organisering vil være vesentlig mer kostnadskrevende. Denne rettighetsbestemmelsen følger også av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 bokstav d. Sentralt for vurdering av om organisering som BPA vil være mer kostnadskrevende vil være en sammenligning av størrelsen på kostnaden ved BPA-organisering, og de ressurser kommunen ellers ville brukt for å gi brukeren et forsvarlig tjenestetilbud. Det er kostnadene ved et individuelt utformet tjenestetilbud som må legges til grunn ved sammenligningen. Det er kommunen som må redegjøre for hvordan den har kommet frem til at BPA-organisering vil medføre vesentlig økt kostnad for kommunen.

Alle kommuner er etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8 pliktig til å ha tilbud om brukerstyrt personlig assistanse. Også brukere med bistandsbehov under 25 timer per uke kan søke om BPA.

I forbindelse med vedtakelse av pasient- og brukerrettighetsloven uttalte lovgiver at;

«Helse- og omsorgsdepartementet legger imidlertid til grunn at kommunene vurderer slike situasjoner på en helhetlig og hensiktsmessig måte for bruker. Uavhengig av om brukere omfattes av den foreslåtte rettigheten eller ikke, så skal kommunen ha et tilbud om at tjenestene skal kunne organiseres som brukerstyrt personlig assistanse, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8. Ved utformingen av tilbudet skal det legges stor vekt på hva bruker mener, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 andre ledd.»

I Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv «Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA)» er det understreket at blant momentene som bør vektlegges i vurderingen av om en bruker, som ikke oppfyller vilkårene for rettigheten til tjenesteform, likevel skal tilbys BPA, er om BPA vil gi personen mulighet til studier, arbeidsdeltakelse eller lignende, eller for øvrig må antas å kunne bidra vesentlig til brukerens livskvalitet. Det avgjørende vil være om en BPA-ordning er den mest hensiktsmessige måten å organisere tjenesten på i det enkelte tilfelle.

Krav til forsvarlige helsetjenester

Uavhengig av om brukeren har krav på BPA, skal kommunens tjenester være forsvarlige, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Hva som er forsvarlige omsorgstjenester må avgjøres ut fra en konkret vurdering. I lovens forarbeider er forsvarlighetskravet definert slik:

«Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard. Det innebærer at innholdet bestemmes av normer utenfor loven. Forsvarlighetskravet for helse- og omsorgstjenesten er forankret i anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Innholdet i forsvarlighetskravet endrer seg dermed også i takt med utviklingen av fagkunnskap og endringer i verdioppfatninger.»

Hva som er forsvarlig vil også avhenge av hva slags tjenester som ytes. Omsorgstjenestene må også være verdige for at forsvarlighetskravet skal være oppfylt. Dette følger indirekte av helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 bokstav b), og er videre presisert i forarbeidene til bestemmelsen.

Klage og frister for søknad om BPA

Det er Statsforvalteren som er klageinstans dersom en person får avslag på søknad om brukerstyrt personlig assistanse. Klagen sendes til den bydel eller kommune som har truffet vedtaket.

Vi bistår gjerne i din sak!

Indem Advokatfirma har lang erfaring med å bistå med avslag på søknad om brukerstyrt personlig assistanse. Kontakt oss gjerne for en uforpliktende samtale.