Dagpenger

Dersom du har blitt helt eller delvis arbeidsledig kan du ha krav på dagpenger fra NAV som kompensasjon for inntektstapet ditt.

Bestemmelsene om dagpenger finner du i folketrygdloven kapittel 4. Det stilles en del vilkår for at du skal ha krav på dagpenger. I det følgende vil vi gi en gjennomgang av disse kravene.

Krav til reduksjon av arbeidstid og arbeidsinntekt

Det er et vilkår for rett til dagpenger at din vanlige arbeidstid har blitt redusert med minst 50 %. Ved denne vurderingen tas det utgangspunkt i den arbeidstiden du hadde før du ble helt eller delvis arbeidsløs. Det som regnes som vanlig arbeidstid kan ikke overstige lovlig arbeidstid for det aktuelle yrket eller næring. Dersom du søker deltidsarbeid regnes vanlig arbeidstid som den arbeidstiden du faktisk søker deg til.

Du har ikke krav på dagpenger dersom du mottar utbetaling som regnes som lønn fra arbeidsgiver for den aktuelle perioden. For eksempel kan etterlønn og sluttkompensasjon bli ansett som lønn.

Du må de siste 12 avsluttede kalendermåneder ha hatt en brutto arbeidsinntekt som minst svarer til 1, 5 ganger folketrygdens grunnbeløp, eller du må i løpet av de siste 36 avsluttede kalendermånedene ha hatt en brutto arbeidsinntekt på minst 3 ganger grunnbeløpet. Svangerskapsrelaterte sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger er likestilt med arbeidsinntekt.

Krav til å være reell arbeidssøker

For å ha rett til dagpenger kreves det at du er reell arbeidssøker. Med reell arbeidssøker menes at du;

  •  Er arbeidsfør
  •  Kan ta ethvert arbeid dom er lønnet etter tariff eller sedvane
  •  Kan ta arbeid hvor som helst i Norge
  •  Kan ta både deltids- og fulltidsarbeid
  •  Kan delta på arbeidsmarkedstiltak
  •  Du kan ikke være under utdanning, opplæring eller etablere egen virksomhet

Det skal inngås avtale med NAV om hvilke konkrete aktiviteter som skal gjennomføres for at du skal ha krav på dagpenger. Dersom du ikke blir enig med NAV om hvilke tiltak som skal gjennomføres kan NAV pålegge deg aktiviteter.

Det er verdt å merke seg at du ikke har krav på dagpenger dersom du blir syk. Da kan du imidlertid ha krav på sykepenger. Det kreves at du skaffer sykemelding allerede fra første sykdomsdag dersom du mottar dagpenger.

Det oppstilles unntak fra kravene om geografisk fleksibilitet og mulighet for fulltidsarbeid dersom alder eller tungtveiende grunner tilsier dette. Dersom du har omsorg for små barn eller pleietrengende familiemedlemmer kan kravet til tungtveiende grunner være oppfylt.

Du kan videre få unntak fra kravet om ikke å være under utdanning, opplæring eller etablering av egen virksomhet. Unntak kan f.eks. gis for utdanning og opplæring utenfor normal arbeidstid, eller ved utdanning og opplæring av mer sosial karakter. Dersom du mottar dagpenger kan du søke om å få beholde dagpengene i inntil 12 måneder under planlegging og etablering av egen virksomhet.

Krav til meldeplikt og opphold i Norge

Det er et vilkår for å få dagpenger at du melder deg som arbeidssøker hos NAV, samt at du melder deg for NAV hver 14. dag. I tillegg er det et krav at du oppholder deg i Norge. Unntak fra kravet til opphold i Norge kan gis f.eks. ved behov for midlertidig opphold i utlandet ved etablering av egen virksomhet.

Ventetid før dagpenger utbetales

Det kan ytes dagpenger når du har vært arbeidsløs og har stått som arbeidssøker i minst tre av de siste femten arbeidsdager. Dersom du har blitt arbeidsledig lønner det seg å registrere deg som arbeidsledig så snart som mulig. Du kan søke om forskudd på dagpenger for den tiden NAV bruker til å behandle søknaden din.

Dersom du selv har sagt opp eller sluttet i jobben uten rimelig grunn, eller er avskjediget eller oppsagt for forhold du kan klandres for, må du vente lengre før du har krav på utbetaling av dagpenger. Den forlengede ventetiden er i slike tilfeller 12 uker regnet fra det tidspunkt søknad om dagpenger ble sendt.

Dagpenger ved permittering og konkurs

Dersom du er permittert på grunn av mangel på arbeid eller andre forhold som din arbeidsgiver ikke kan påvirke, kan du ha krav på dagpenger fra det tidspunkt du ikke lenger mottar lønnskompensasjon. Med permittering menes midlertidig fritak fra arbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkninger eller driftsstans. Du må selv søke om dagpenger og det lønner seg å fremsette søknad om dagpenger så snart du mottar permitteringsvarselet. Det er arbeidsgiver som skal melde fra om permittering til NAV. Du trenger derfor ikke selv å søke om å få utbetalt lønnskompensasjon ved permittering. Normalt skal arbeidsgiver betale lønnskompensasjon de to første dagene etter permitteringen, deretter er det NAV som skal utbetale  kompensasjonen.

Dersom du har blitt arbeidsledig på grunn av konkurs hos arbeidsgiver kan du ha rett til lønnsgarantimidler for de arbeidsdagene du skulle ha mottatt lønn. Etter dette tidspunkt kan du ha krav på dagpenger.

Har du ikke rett til annen økonomisk støtte, kan du ha rett til økonomisk sosialhjelp fra NAV.

Størrelsen på dagpengene

Du får utbetalt 2,4 promille av dagpengegrunnlaget. Dagpengegrunnlaget fastsettes i utgangspunktet ut fra brutto arbeidsinntekt de siste tolv avsluttede kalendermånedene før søknad om dagpenger fremsettes. Dersom det gir et høyere grunnlag, fastsettes dagpengegrunnlaget i stedet ut fra gjennomsnittlig brutto arbeidsinntekt de siste 36 avsluttede kalendermånedene før søknadstidspunktet.

Det kan ytes graderte dagpenger ved f.eks. delvis arbeidsløshet eller delvis permittering.

Det ytes hele eller graderte dagpenger i inntil 104 uker. Dersom inntekten forut for arbeidsledigheten var lavere enn 2 ganger grunnbeløpet er stønadsperioden 52 uker.

Det kan ytes barnetillegg til dagpengene.

Utgifter til advokat

Indem Advokatfirma bistår med klager og anker på avslag på søknad om dagpenger.

Dersom du vinner frem med klagen eller anken vil du normalt bli tilkjent omkostningene ved saken. Det er da NAV som skal dekke utgiftene til advokat. Dersom du fyller vilkårene for fri rettshjelp vil du ha krav på fri rettshjelp i forbindelse med anken eller klagen. Grensen for fri rettshjelp er bruttoinntekt på kr 246 000 for enslige, og kr 369 000 for personer som lever sammen og har felles økonomi. Formuesgrensen er kr 100 000. Den økonomiske behovsprøvingen er regulert i forskrift om fri rettshjelp.