Erstatning etter nakkesleng

Hvert år blir omlag 2 000 personer påført nakkesleng i en ulykke i Norge. Det er imidlertid bare et mindretall som utvikler kroniske plager. De helsemessige og økonomiske konsekvensene er ofte store for de skadelidte som sliter med kroniske plager etter nakkesleng.

Vurdering av årsakssammenheng i nakkeslengsaker er vanskelig. Advokatene hos Indem Advokatfirma kan bistå deg dersom du får en nakkeskade etter trafikkulykke.

Nakkesleng

En såkalt nakkesleng kjennetegnes av at hodet blir kastet brått frem og tilbake, slik at nakkevirvelsøylen får en tilsvarende kraftig bøy bakover. Dette medfører at nakkemusklene og bindevevet som holder nakkevirvlene sammen kan bli forstrukket. Slike skader oppstår ofte ved trafikkskader.

Årsakssammenheng – hovedregel

Hovedregelen om årsakssammenheng er betingelseslæren. Det er denne som danner grunnlaget for årsaksvurderingen. For at den påstått skadevoldende handlingen eller unnlatelsen skal anses som årsak til skaden, må handlingen eller unnlatelsen være en nødvendig betingelse for skaden. Dette har Høyesterett formulert slik i Rt. 2010, s. 1547.

«Utgangspunktet ved den juridiske vurderingen av årsakssammenhengen, er at bilulykken må ha vært «en nødvendig betingelse» for As medisinske skader og økonomiske tap, og at ulykken «har vært så vidt vesentlig i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den.»

Når det gjelder nakkeskader vil bevisvurderingen ofte være vanskelig. Dette har også Høyesterett erkjent, og vist til at dette kan ha sammenheng med mangelen på objektivt konstaterbare funn, kombinert med at symptomene kan være diffuse og av en art som svært mange i befolkningen har.

I norsk rett har vilkårene som må være oppfylt for at det skal være årsakssammenheng mellom nakkeskaden og ulykken utviklet seg gjennom rettspraksis. En svært sentral dom på dette området er Rt. 2010, s. 1547 (Nakkesleng IV). Vilkårene for årsakssammenheng er «skadeevne», «akuttsymptomer», «brosymptomer» og «forenelighet/inngangsinvaliditet og andre årsaker».

Nærmere om vilkårene

Skadeevne

Ansvarshendelsen må for det første ha skadeevne. At ulykken har skadeevne innebærer at de kreftene som har virket i ulykken må ha vært tilstrekkelige til å kunne skade biologisk vev. Hvor skadelidte har blitt påført store skader, eksempelvis som følge av en kraftig ulykke, vil det normalt sett ikke være vanskelig å konstatere at dette vilkåret er oppfylt. Det vil imidlertid kunne være vanskelig å avgjøre om vilkåret er oppfylt ved mindre alvorlige ulykker. Dette omtales gjerne som lavenergitraumer.

For å avgjøre om vilkåret er oppfylt er det for det første viktig å avklare hva som faktisk har skjedd. Sentralt er hvilken hastighetsendring skadelidte ble utsatt for. Viktige bevis vil her være skademelding, takstrapporter, vitner og politidokumenter. Det vil ofte også være hensiktsmessig at det gjøres rekonstruksjoner av hendelsesforløpet.

Høyesterett har gitt uttrykk for at man skal være svært forsiktig med å konkludere med at vilkåret ikke er oppfylt ved en ulykke med en mindre hastighetsendring. Dermed vil dette vilkåret ofte anses oppfylt, slik at det ikke er vurderingen av hvorvidt ansvarshendelsen hadde skadeevne som er avgjørende for om man kommer til at det foreligger årsakssammenheng eller ikke.

Akuttsymptomer

I dette vilkåret ligger det at det må foreligge dokumenterte akutte symptomer i form av nakke- eller hodesmerter innen 2-3 døgn etter ulykken. Om akuttsymptomer har Høyesterett uttalt at dette «vil hos de fleste dreie seg om stivhet og smerter i nakken, hodepine eller forbigående besvær fra armer pga. irritasjon av nerverøtter som passerer mellom nakkevirvlene».

Det er viktig at slike akuttsymptomer dokumenteres, og skadelidte bør dermed oppsøke lege så raskt som mulig. Det er imidlertid ikke alltid slik at journaler beskriver akuttplager uttømmende og presist, da dette er arbeidsnotater for legene. Derfor er ikke manglende nedtegnelser i skadelidtes journaler nødvendigvis et tegn på at skadelidte er uten akuttsymptomer.

Brosymptomer

Det tredje vilkåret er at det foreligger brosymptomer. Dette innebærer sammenhengende plager fra ulykken til den kroniske senfasen. Det er vanlig å hevde at den kroniske senfasen inntrer omtrent ett år etter ulykken. Her er det viktig å være oppmerksom på at det er de samme symptomene som oppstod under akuttfasen som er relevante for vurderingen. Jo lenger perioder uten symptomer, jo mer usikkert vil det være at dommeren anser vilkåret for å være oppfylt.

For å underbygge at man har hatt symptomer over en lengre periode vil medisinsk dokumentasjon være et viktig bevismiddel. Som nevnt over vil imidlertid journaler kunne være mangelfulle eller upresise. Dette er imidlertid ikke ensbetydende med at brosymptomer ikke foreligger. Som skadelidt kan det da være viktig å opplyse sin behandler om hvilke symptomer man har i den etterfølgende perioden med behandling og oppfølging.

Forenelighet, inngangsinvaliditet og andre årsaker

Det fjerde vilkåret er at det må foreligge et sykdomsbilde som er forenlig med det man vet om skader påført ved nakkesleng. For det første må sykdomsutviklingen følge et forløp som er forenlig med hva man ut fra anerkjent medisinsk viten vil forvente. For det andre at skadelidte ikke må ha hatt tilsvarende problemer før ulykken som kan forklare de etterfølgende skadene. Og til slutt må sykdomsbildet heller ikke ha en annen, mer sannsynlig forklaring i en annen tilstand skadelidte lider av. Dette kan være en annen somatisk eller psykiatrisk sykdom, som har vært til stede før ulykken, eller som har manifestert seg senere.

Forenlighet

Dette innebærer at skadebildet må være forenelig med det man vet om skader som er påført ved nakkesleng. For å avgjøre dette må det gjøres en helhetsvurdering hvor man ser på skadeutviklingen og skadeomfanget, og dette må stemme med en såkalt skadebiologisk forklaringsmodell. Eksempelvis vil vond og stiv nakke som oppstår i akuttfasen være forenelig med det vi vet om nakkeskader. Annerledes vil det kunne være med symptomer som oppstår lang tid etter ulykken, da dette gjerne ikke er noe man forbinder med nakkeslengskader.

Inngangsinvaliditet

For å vurdere hvorvidt skadelidte hadde inngangsinvaliditet må det vurderes hvilke plager skadelidte hadde før ulykken. Det er disse plagene som utgjør skadelidtes inngangsinvaliditet, og disse står ikke i sammenheng med det traumet skadelidte har blitt utsatt for. Her er det helt sentralt å se på tidligere helseopplysninger.

Andre årsaker

Dette vilkåret innebærer et krav om at man må kunne utelukke andre mer sannsynlige årsaker enn ansvarshendelsen. Høyesterett har formulert dette som at sykdomsutviklingen må følge et traumatisk plausibelt forløp. Slik Høyesterett har resonnert innebærer dette at dersom sykdomsforløpet avviker fra det som er anses som et normalforløp ved nakkeslengskader, vil plagene anses å ha andre årsaker.

Oppsummert

Det er en glidende overgang mellom det siste vilkårets elementer, særlig delvilkårene om forenelighet og utelukkelse av andre årsaker.

Bistand fra Indem Advokatfirma

Dersom du har vært utsatt for en ulykke anbefaler vi at du tar kontakt med Indem Advokatfirma for en vurdering av saken din. Våre advokater har lang erfaring innen erstatningsrett, og er vant til å fremme våre klienters interesse mot forsikringsselskaper.

I saker om nakkeslengskader vil også spesialister og sakkyndige spille en sentral rolle, da det er disse som har den medisinske kompetansen til å vurdere skadens symptomer og forløp. I en konflikt med et forsikringsselskap vil ofte forsikringsselskapet foreslå hvem dette skal være. Vi anbefaler at du tar kontakt med oss før det velges spesialister, da våre personskadeadvokater kan bistå med valget av spesialister.

Vår erfaring med å fremme skadelidtes interesser kan bidra til at du får den erstatningen du har krav på. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale.