Indem Advokatfirma bisto en ung, alvorlig psykisk utviklingshemmet kvinne med et omfattende hjelpebehov. I tillegg til svært reduserte kognitive funksjoner har klienten skoliose, nedsatt balanse/ustøhet, hemmet språkutvikling, dårlig munnmotorikk og nedsatt svelgfunksjon. Hun har også autistiske trekk og er meget sårbar for stress. Hun er avhengig av struktur, forutsigbarhet, stabilitet og kontinuitet på alle områder i livet.
Kommunen hadde innvilget 1:1-bemanning på dagtid og «ved behov» på nattestid. Kvinnens mor hadde forgjeves forsøkt å vinne frem i dialog med kommunen og apparatet rundt datteren, og forklart at tjenesten, slik den ble utført, medførte en konstant fare for datteren på nattestid, samt ydmykende og nedverdigende behandling. Eksempelvis var det fare for at datteren kunne sette mat i halsen, forville seg ut av leiligheten eller bli liggende med avføring. Moren opplevde ikke å bli hørt.
Kommunen mente at kvinnen ikke hadde behov for ansatte hos seg gjennom hele natten, og at det var tilstrekkelig med jevnlig, sporadisk tilsyn. Det ble derfor gitt avslag på søknad om 1:1-bemanning på natt. Det ble i stedet forsøkt satt inn tiltak som bruk av velferdsteknologiske hjelpemidler, blant annet registreringssensor og/eller annen form for overvåkning, dette mot klientens ønske.
Det ble fra vår side vist til de krav pasient- og brukerrettighetsloven, samt helse- og omsorgstjenesteloven, stiller til kommunens tjenester, og at tjenestetilbudet i dette tilfellet var mangelfullt, uverdig og på et uforsvarlig lavt nivå. Kvinnen er avhengig av døgnkontinuerlig bistand, spesielt sett hen til at personer med hennes utviklingsnivå har svært begrenset evne til å sørge for sitt eget beste, men har behov for tett oppfølging, samt trygghet og verdighet i eget hjem.
Videre ble det påpekt at det skal svært mye til for å kunne ta i bruk tvangstiltak, som bruk av velferdsteknologiske hjelpemidler anses som, overfor personer med psykisk utviklingshemming, jf. helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Vilkårene for slike tiltak var ikke oppfylt i dette tilfellet. Blant annet var ikke kravet til brukermedvirkning oppfylt, mindre inngripende tiltak var ikke iverksatt og vedtaket var ikke oversendt fylkesmannen for overprøving.
Etter bistand fra advokatfullmektig Miran Riise, og flere klageomganger, ble klienten til slutt innvilget heldøgns tjenestetilbud fra kommunen.
