Vilkårene for forsørgertap
Det er flere vilkår som må være oppfylt for at du skal ha krav på forsørgertapserstatning. Disse vilkårene finner du i skadeserstatningsloven § 3-4. I bestemmelsen fremkommer det at du som «etterlatt» kan ha rett på forsørgertapserstatning dersom avdøde på tidspunktet for dødsfallet «helt eller delvis forsørget» deg.
For det første må det foreligge et såkalt ansvarsgrunnlag. Slikt ansvarsgrunnlag vil i hovedsak være bilansvar etter trafikkulykke, yrkesskade eller yrkessykdom, pasientskade eller vold. Ved yrkesskade beregnes forsørgertapserstatningen etter egne regler, se forskrift om standardisert erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring.
For det andre må du være «etterlatt». Begrepet «etterlatt» kan oppfattes som en form for slektskaps- eller familiære bånd, og normalt sett er det tale om barn, ektefelle eller samboer av avdøde. Personkretsen i bestemmelsen er imidlertid ment å være videre enn dette. Det avgjørende er den faktiske forsørgelsen. Tilfeller hvor faktisk forsørgelse ikke ennå har funnet sted, men forsørgelse er påregnelig i nær fremtid er også omfattet. Eksempler på dette er et unnfanget, men ufødt barn, og et studentpar som kommer til å forsørge hverandre ved fullførte studier.
Dernest er det et vilkår at den avdøde «helt eller delvis forsørget» deg. Det kan være snakk om en økonomisk og/eller en ikke-økonomisk forsørgelse. Med økonomisk forsørgelse menes her den delen av avdødes inntekter som har gått til å dekke ditt forbruk. Den ikke-økonomiske delen knytter seg til avdødes omsorg og innsats i hjemmet, det såkalte Bastrup-tillegget, jf. Rt. 1998 s. 39. Lovens forarbeider viser til at forsørgelsen må være av et visst omfang og av en viss regelmessighet. Det innebærer at sporadiske gaver og lignende ikke er omfattet.
Beregning av forsørgertapserstatningen
Det er ikke verdien av den man har mistet som skal erstattes, men den økonomiske verdien av forsørgelsen. I den nevnte Bastrup-dommen ble det fremhevet at formålet med forsørgstapserstatningen er at den forsørgede skal få dekket sitt fulle forsørgertap, slik at vedkommende kan opprettholde sin vante levestandard. Forutsetningen er at levestandarden er et resultat av avdødes forsørging.
Utgangspunktet for beregningen er en sammenligning av familiens økonomiske situasjon før og etter dødsfallet. Det tas utgangspunkt i avdødes inntekt og verdien av omsorg og arbeidsinnsats i hjemmet, fratrukket den delen som har gått til avdødes personlige forbruk. Beregning er skjønnspreget, og det må foretas en konkret fastsettelse i hvert enkelt tilfelle.
Noen faktorer som det ses hen til ved utmålingen er familiens faste utgifter, samlet inntekt før og etter dødsfallet, avdødes særforbruk, utbetaling av barne- eller etterlattepensjon mv. Størrelsen på forsørgertapet er blant annet avhengig av hvor høy inntekt avdøde hadde og hvor store de faste kostnadene er. Eksempler på faste kostnader kan være renter og avdrag på boliglån, husleie, tv/internett og strøm. Eksempler på særforbruk kan være personlige lån, hobbyer, mobiltelefon, bil og transport og personlig forsikringer.
I tillegg erstattes verdien av det avdøde bidro med av arbeid i hjemmet og omsorgen som ble ytet (Bastrup-tillegget), samt utgiftene til begravelsen.
Tapsperioden – lengden på erstatningsperioden
Hvor lenge du kan kreve forsørgertapserstatning avhenger blant annet av den etterlattes evne til selvforsørgelse. Etterlatte har en omstillingsplikt, som innebærer at man på sikt må klare seg selv. Forsørgertapserstatningen er ment å dekke tapet du har i denne omstillingsperioden.
Tapsperiodens lengde vurderes konkret i det enkelte tilfellet, hvor etterlattes alder, selvforsørgelsesevne og livssituasjon er momenter som spiller inn. Dersom det er flere etterlatte, skal forsørgertapets lengde vurderes for hver enkelt.
Hvis avdøde hadde barn er utgangspunktet at forsørgertapserstatningen gis frem til barnet fyllet 19 år. En lengre tapsperiode kan tenkes dersom barnet hadde særskilte behov som tilsier at avdøde ville ha forsørget barnet lenger enn normalt, samt i tilfeller hvor barnet er under utdanning.
Andre krav
Etter skadeserstatningsloven § 3-5 kan de etterlatte også ha krav på oppreisningserstatning. Vilkåret er at noen har forvoldt skaden avdøde var utsatt for med vilje eller ved grov uaktsomhet.
I tillegg kan etterlatte ha krav på ytelser fra folketrygden, som eksempelvis gjenlevendepensjon og overgangsstønad, samt barnepensjon.
Det kan lønne seg med bistand fra advokat ved krav om forsørgertapserstatning
Beregningen av forsørgertapserstatning er kompleks, med unntak av i yrkesskadetilfellene. Mange personskadeadvokater og saksbehandlere hos forsikringsselskapene har lite kjennskap til hvordan man beregner forsørgertap. Våre personskadeadvokater har bred erfaring med denne spesifikke erstatningsposten. Det lønner seg som regel å få hjelp av en erfaren personskadeadvokat med kunnskap om og erfaring med forsørgertapserstatning. Som regel dekkes utgifter til juridisk bistand i forbindelse med erstatningsberegningen.
Kontakt en av våre personskadeadvokater for en kostnadsfri vurdering av din sak. Indem Advokatfirma bistår klienter over hele landet.
