Hvem kan få grunnstønad?
Det er et vilkår at du har en varig sykdom, skade eller lyte. Folketrygdloven stiller ingen krav til hva slags sykdom, skade eller lyte du må ha for å ha krav på grunnstønad. Sykdommen, skaden eller lytet må imidlertid være varig. I dette vilkåret ligger at ekstrautgiftene som hovedregel må vare i 2-3 år eller mer på grunn av den medisinske tilstanden.
Hvilke utgifter kan du få grunnstønad for?
Med ekstrautgifter menes løpende og nødvendige utgifter som følge av sykdom eller skade, og som friske personer ikke har. Hvis det ikke er mulig å sammenligne med hvilke utgifter du hadde tidligere, må det sammenlignes med hvilke utgifter friske personer har til samme formål. Ekstrautgiftene må overstige beløpet som gis ved grunnstønad sats 1. Ekstrautgiftene må være nødvendige. Med nødvendige menes ikke livsnødvendig, men det er på den annen side ikke tilstrekkelig at det utgiftene skal dekkes kun er ønskelig for den som søker grunnstønad.
Bestemmelsene om grunnstønad finner du i folketrygdloven § 6-3. Disse ekstrautgiftene kan gi rett til grunnstønad;
- drift av tekniske hjelpemidler (f.eks. strøm til elektrisk seng eller rullestol, batterier til høreapparat, internettabonnement mv.
- transport, herunder bil (stønad kan også gis til drosje, privat transport mv.)
- hold av førerhund (jf folketrygdloven § 10-7 d om stønad til anskaffelse av førerhund)
- fordyret kosthold ved nødvendig spesialdiett som er vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis for den aktuelle diagnosen (her er det gitt detaljerte regler i rundskriv til bestemmelsen)
- slitasje på klær og sengetøy (f.eks. som følge av hyperkinetisk forstyrrelse/ADHD eller bruk av protese)
- hold av servicehund gitt med hjemmel i forskrift
- fordyret kosthold til personer med non-cøliaki glutenintoleranse
Denne listen er uttømmende. Det vil si at det ikke tilkjennes grunnstønad utover de ekstrautgiftene som er listet opp i folketrygdloven § 6-3. Det kan ytes grunnstønad for flere av de opplistede utgiftene samtidig.
Utgifter til medisiner dekkes ikke av grunnstønad.
Krav til dokumentasjon
Det fremgår av Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv til § 6-3 at ekstrautgiftene som hovedregel skal dokumenteres ved kvitteringer for en periode på minimum tre måneder. Dette kravet praktiseres likevel ikke strengt idet det ikke alltid lar seg gjøre å dokumentere utgifter. NAV skal derfor vurdere spørsmålet om utgiftene er tilstrekkelig dokumentert også ut fra et skjønn. Trygderetten uttaler f.eks. i TRR-2012-2335 at det ikke kan stilles opp noe absolutt krav om dokumentasjon ved kvitteringer.
Hva kan du få i stønad?
Grunnstønad er inndelt i 6 satser. Dine ekstrautgifter må som nevnt minst tilsvare sats 1. Du vil ha rett til høyere stønad, avhengig av størrelsen på dine utgifter, dersom du har utgifter utover dette nivået.
Du finner informasjon om størrelsen på grunnstønad her.
Advokatutgifter
Indem Advokatfirma bistår med klager og anker på vedtak om grunnstønad.
Dersom du vinner frem med klagen vil utgifter til juridisk bistand som regel dekkes av NAV, jf forvaltningsloven § 36. Hvis du fyller vilkårene for fri rettshjelp vil du ha krav på fri rettshjelp i forbindelse med anken eller klagen dersom NAV ikke dekker advokatutgifter etter forvaltningsloven § 36. Grensen for fri rettshjelp er bruttoinntekt på kr 246 000 for enslige, og kr 369 000 for personer som lever sammen og har felles økonomi. Formuesgrensen er kr 100 000. Den økonomiske behovsprøvingen er regulert i forskrift om fri rettshjelp.
