Artikkelen er skrevet for Aller Media AS
Må alle barna arve likt?
De fleste foreldre vil være rettferdige, men ulike behov og hensyn kan gjøre det vanskelig. Ofte er det også knyttet følelser til f.eks. barndomshjem og hytteeiendom.
Et av barna har kanskje valgt en studieretning hvor man får lønn under utdannelsen, mens et annet barn har valgt studie som vanskelig kan kombineres med jobb og med høy studieavgift. Er det da rettferdig å hjelpe kun det ene barnet? Familien har bare en hytte, kanskje flere har lyst på den? Eller har et barn en sterk tilknytning til hytta, mens øvrige søsken ikke er interessert?
De fleste foreldre ønsker å behandle barna likt, men det kan også tenkes at man ønsker å tilgodese et barn med spesifikke eiendeler på grunn av en særskilt tilknytning, for eksempel barndomshjemmet eller hytta. Kan man egentlig det, eller må de arve likt?
Gi bort mens du lever
Så lenge man lever kan man i utgangspunktet gi hva man vil til hvem man vil. Det betyr at man i levende live kan forfordele et av barna sine – til ulempe for de andre.
Har man gitt en betydelig gave til kun et av barna, så bør man imidlertid tenke på om dette skal avkortes ved et seinere arveoppgjør – eller om man ønsker at denne arvingen faktisk skal sitte igjen med mer enn de andre arvingene.
Det er ingen tidsfrist i forhold til dette, og man kan når som helst fastsette at gaven skal gå til avkorting. Det er heller ikke et krav om at dette skal gjøres ved testament, men det anbefales at det gjøres skriftlig. Dette for å unngå en eventuell framtidig konflikt.
Styring av pliktdelsarven
Når foreldre dør har barna krav på pliktdelsarv. Pliktdelsarven er to tredjedeler av det man etterlater seg, men kan begrenses til kr 1 million per barn. Hvor stor testasjonskompetanse du har avhenger derfor av hvor stor formue du etterlater deg, og av hvor mange livsarvinger du har.
Videre er det av betydning hvorvidt du har en ektefelle, som i så fall har en lovbestemt arverett til ¼ del av dødsboet. Dersom det ikke opprettes et testament vil imidlertid alt du etterlater deg (bortsett fra eventuell ektefellearv) tilfalle barna, med like mye til hver.
Pliktdelsarven kan ikke tas fra arvingene ved testament, og et testament som krenker pliktdelsarven vil i utgangspunktet være ugyldig.
Man har imidlertid anledning til å styre pliktdelsarven til en viss grad. Dette kan gjøres ved at man ved testament fastsetter at arvingene skal ha arven utdelt i bestemte eiendeler. På denne måten kan man oppnå at for eksempel det ene barnet, med spesiell tilknytning til hytta, kan få overta denne.
Snakk sammen!
Når man har livsarvinger så kan man altså bare testamentere bort den såkalte «frie tredjedel». Men har man en stor formue kan testasjonsevnen blir større ettersom man som nevnt kan begrense pliktdelsarven til 1 million per barn. I et testament kan det testamenteres til fordel for en utenforstående, eller man kan velge å testamentere til fordel for ett av barna.
Uansett hvordan man ønsker å disponere gaver og testasjoner til barna så anbefales det at man tar en prat med barna om hvorfor man disponerer slik som man gjør. Det kan være lettere for arvingene å forstå denne disposisjonen om man snakker om det ansikt til ansikt. Derimot kan det oppstå spekulasjoner og vondt blod ved et arveoppgjør dersom dette kommer som en overraskelse. Men man har selvsagt ingen garanti for at arvingene vil ha forståelse for måten man ønsker å disponere på.
Vi tilbyr bistand i forbindelse med arvespørsmål. Ta gjerne kontakt med oss for en gratis og uforpliktende samtale om hva vi kan bistå deg med i din sak.
