Når et bud er innsendt til megler og han har formidlet innholdet i budet til selger, kan budet ikke kalles tilbake. Budet er da bindende for budgiver frem til akseptfristen er utløpt, med mindre budet før den tid avslås av selger eller budgiver får melding om at eiendommen er solgt til en annen.
Når en aksept av et bud har kommet frem til budgiver innen akseptfristens utløp er det inngått en bindende avtale.
Det samme vil være tilfelle ved et eventuelt bud fra selger til kjøper («motbud»). Avtalerettslig er dette et bindende tilbud som medfører at det foreligger en avtale om salg av eiendommen dersom budet i rett tid aksepteres av kjøper.
Eiendomsmegleren kan rådgi i budgivningen, men det er budgiver selv som må bestemme budets størrelse og ta ansvar for at finansieringen er i orden til det budet som legges inn.
Dersom man som budgiver ikke klarer å finansiere det bud man har fått aksept på, kan man bli erstatningsansvarlig overfor selger. Det vanlige da er at eiendommen blir lagt ut for salg igjen og budgiver blir ansvarlig for det eventuelle tap selger måtte lide ved re-salget, med tillegg av kostnadene ved re-salget/meglerhonoraret.
Det er også viktig å vite at bindende kjøpsavtale er inngått i det man som budgiver har fått sitt bud akseptert. Hvorvidt det er skrevet kontrakt eller ikke er her uten betydning. Kontrakten er kun en formalisering av den avtale som er gjort ved bud og aksept.
Som en særskilt avtale kan nevnes avbestilling ved kjøp av ny bolig, med hjemmel i Bustadsoppføringslova. Entreprenøren kan da kreve erstatning for det økonomiske tapet han lider som følge av en avbestilling. I stedet for et slikt erstatningsoppgjør kan det avtales et avbestillingsgebyr. Dette avbestillingsgebyret skal imidlertid være rimelig.
Adgangen til å kunne heve et kjøp av fast eiendom reguleres i Avhendingsloven § 4 – 13. Dette punkt omhandler imidlertid feil og mangler ved eiendommen og det skal mye til for å kunne heve et kjøp på dette grunnlaget.
