På tross av flere legeerklæringer som som alle ga klart uttrykk for at klienten (20 år) hadde behov for hjelp 24 timer i døgnet, tok det kommunen to år å fatte vedtaket klienten trengte for å få den hjelpen han hadde krav på. I følge Fylkesmannen har klienten hatt et uforsvarlig tilbud fra kommunen fra han fylte 18 år.
Det var advokat Gitta Barth som bistod klienten. Til Enebakk Avis sier hun:
Jeg tenker på andre som får avslag, og kanskje ikke har ressurser til å stå på og klage på avslag, som denne familien har måttet gjøre. De kan ende opp med et dårligere tilbud enn de har rett på.
I henhold til lov om pasient- og brukerrettigheter har personer med funksjonshemning krav på BPA. Klienten har cerebral parese grad 4. Derfor var det, fra han fylte 18 år, kommunen som hadde ansvar for å gi han all den assistansen han trenger.
Videre forklarer advokat Gitta Barth:
Familien er ressurssterk, som har kjempet for at [klienten] skal ha den hjelpen han har krav på etter loven. Alle familier er ikke det, og da risikerer man å sitte uten den hjelpen man har krav på etter loven. Jeg tror ikke kommunen hadde regnet med at familien ville klage til Fylkesmannen og skaffe advokat. Hadde ikke familien stått på slik de har gjort, ville ikke kommunen innvilget BPA 24 timer i døgnet.
Vi i Indem er glade for at klienten endelig kan få den assistansen han krav på. Samtidig er det svært trist at veien mot å få noe man etter loven har krav på skal være så vanskelig.
Om brukerstyrt personlig assistanse
Pasienter og brukere har rett til «nødvendige helse- og omsorgstjenester» fra kommunen. Ved omfattende bistandsbehov grunnet nedsatt funksjonsevne, kan dette innebære en rett til såkalt brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Selv om BPA først og fremst vil bli innvilget der det det foreligger et omfattende bistandsbehov, stiller loven ingen nedre grense til hvor stort behovet faktisk må være.
De tjenestene som bruker har rett til å få organisert som BPA er personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, samt avlastning for foreldre med hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne.
Ved BPA er det brukeren som er såkalt arbeidsleder. Det betyr at det er brukeren som har det daglige praktiske lederansvaret for sine assistenter. Det er brukeren som bestemmer hva assistentene skal gjøre, herunder hvor de skal arbeide og når. Det er også brukeren som bestemmer hvilke assistenter han eller hun ønsker å engasjere.
Hvordan søker man om brukerstyrt personlig assistanse?
Søknad om BPA skal sendes til kommunen der du bor. Det er kommunen som vurderer bistandsbehovet og som fatter vedtak om BPA – herunder hvor mange timer du har krav på. Dersom du har fått avslag på søknaden eller ønsker et høyere timeantall enn det man har fått innvilget, kan vedtaket påklages. Klage sendes da til kommunen, som må vurdere vedtaket på nytt. Dersom kommunen velger å fastholde vedtaket så sendes saken videre til Fylkesmannen for endelig behandling.
Ta gjerne kontakt med oss dersom du lurer på om du eller noen i din familie har krav på BPA.
