Arvelovens utgangspunkt
Arvelovens utgangspunkt er at all arv tilfaller arvelaters livsarvinger, det vil si arvelaters barn, og eventuell gjenlevende ektefelle. I noen tilfeller har også samboere krav på arv etter loven.
Ektefellers arverett
Hvis ikke annet følger av testament så har ektefellen krav på en firedel av arvelaters arv hvis arvelater har livsarvinger.
Ektefellen har likevel krav på minst fire ganger folketrygdens grunnbeløp (kr 399 432 pr. 01.05.2020), såkalt minstearv. Det vil si at hvis en fjerdedel av arven utgjør mindre enn fire ganger grunnbeløpet så har gjenlevende ektefelle krav på fire ganger grunnbeløpet uavhengig av hvor stor andel av arven dette utgjør. Hvis den totale arven ikke er mer enn fire ganger grunnbeløpet så arver ektefellen alt.
Hvis nærmeste slektsarvinger til arvelater er foreldre eller barn av disse så har ektefellen krav på halvparten av arven og minst seks ganger grunnbeløpet. Hvis arvelater verken har barn, barnebarn, foreldre eller søsken så arver ektefellen alt.
Samboeres arverett
Hvis avdøde ved dødsfallet hadde samboer som han eller hun har, har hatt eller ventet barn med så vil samboer ha krav på minstearv tilsvarende fire ganger grunnbeløpet. Det gjelder imidlertid ikke et utgangspunkt om at slik samboer skal arve en firedel av arven slik som det gjelder for ektefeller.
Slektens arverett
Hvis arvelater verken hadde ektefelle eller samboer som nevnt over, så er lovens utgangspunkt at livsarvingene arver alt, med like mye til hver gren.
Hvis arvelater hadde ektefelle så vil ektefellen arve en firedel, dog minimum fire ganger grunnbeløpet, og livsarvingene vil arve resten. Hvis arvelater hadde samboer som han eller hun har, har hatt eller ventet barn med så vil samboeren arve fire ganger grunnbeløpet og livsarvingene vil arve resten.
Hvis arvelater ikke har livsarvinger så går arven til foreldrene, med like mye til hver forelder. Hvis en av foreldrene er død så går arven i stedet til dennes livsarvinger. Hvis denne forelderen heller ikke har noen livsarvinger så går hele arven til gjenlevende forelder.
Begrensninger i testasjonsfrihet
Hvis man ønsker en annen arvefordeling enn det som er skissert over så må man altså opprette et testament. Arveloven stiller imidlertid opp begrensninger i testasjonsfriheten. Både ektefelle og livsarvinger har krav på en lovbestemt minimumsarv. Det er ikke adgang til å innskrenke denne minimumsarven i testament. For ektefeller kalles dette for minstearv og for livsarvinger brukes begrepet pliktdelsarv.
Minstearv til ektefelle
Arv til ektefelle kan i testament begrenses til fire ganger grunnbeløpet. Det vil si at arvelater i testament kan redusere eventuell arv til ektefelle fra lovens utgangspunkt om en firedel av arven til fire ganger grunnbeløpet.
For at en slik reduksjon i arv skal være gyldig så er det et vilkår at gjenlevende ektefelle har fått kunnskap om det før arvelaterens død. Vilkåret om at ektefellen må ha fått kunnskap om testamentet gjelder likevel ikke hvis det var umulig eller det etter forholdene ville vært urimeleg vanskelig å varsle han eller henne.
Pliktdelsarv til livsarvinger
Livsarvinger har krav på pliktdelsarv tilsvarende to tredeler av formuen etter arvelater, fordelt på antall livsarvinger. Pliktdelsarven kan likevel begrenses oppad til kr 1 000 000 til hvert barn eller hvert barns linje. Ved ny arvelov som vil tre i kraft 1. januar 2021 så økes denne grensen til 15 ganger grunnbeløpet, tilsvarende kr 1.497.870 (pr. 01.05.2020).
Hvis arv til livsarvinger skal begrenses til to tredel av formuen eller kr 1 000 000 til hvert barn så må dette gjøres i testament.
Formkrav til testament
Arveloven stiller opp visse formkrav til testament. Hvis formkravene ikke er oppfylt vil testamentet kunne bli kunne kjent enten helt eller delvis ugyldig. Dette kan bety at arven etter deg vil måtte fordeles etter loven, og på en annen måte en det du egentlig ønsket.
Krav til skriftlighet
Et ordinært testament skal være skriftlig. Men det har ikke betydning hva testamentet er skrevet på, og om det er skrevet for hånd eller på data, så lenge du signerer. Testamentet blir heller ikke nødvendigvis ugyldig dersom du ikke har undertegnet med fornavnet ditt.
Testamentsvitner
Det skal være to vitner, og disse må oppfylle flere krav. Testamentsvitnene skal blant annet være myndige og ikke sinnssyke eller ha svekkede åndsevner.
Vitnene skal være til stede sammen mens du skriver under eller vedkjenner deg underskriften din. De to må derimot ikke være til stede samtidig når de selv signerer, så lenge du er det begge gangene. Vitnene må vite at det de signerer er et testament, men trenger ikke kjenne til innholdet i testamentet ditt.
Testamentet ditt kan i utgangspunktet verken være til fordel for vitnene eller deres nærmeste, som blant annet vitnenes ektefelle, søsken og slektninger i opp- eller nedstigende linje, dvs. for eksempel en forelder. Testament til fordel for noen som vitnet er i tjeneste hos på testasjonstiden blir også ugyldig, hvis ikke tilknytningen er fjern og trolig ikke har hatt noe å si for innholdet i testamentet.
Ved ny arvelov som trer i kraft 1. januar 2021 vil det ikke lenger være et krav til at vitnene er til stede samtidig når testator signerer eller vedkjenner seg sin underskrift.
Kravene til den som testamenterer
Den som testamenterer skal også være myndig. For å unngå at testamentet blir ugyldig kan heller ikke den som testamenterer være sinnssyk eller ha svekkede åndsevner, med mindre det er usannsynlig at sinnstilstanden har hatt innvirkning på testamentets innhold.
Testamentet vil være ugyldig dersom du har blitt utsatt for eksempelvis tvang, svik eller utilbørlig påvirkning. Mas og overtalelse er tillatt, mens grensen trekkes mot systematisk påvirkning med utnyttelse av innflytelse. Bygger den som testamenterer på et uriktig faktum – villfarelse – kan også dette medføre ugyldighet.
Arvelovens ”bør”-regler
Arvelovens regler om opprettelse av testament inneholder i tillegg regler som bør følges, men som ikke fører til ugyldighet hvis de ikke er oppfylt. Vitnene bør i påskrift opplyse om at du gjorde testamentet av fri vilje og var ved sans og samling. Påskriften bør inneholde vitnenes yrke og adresse. I tillegg bør testamentet både dateres og inneholde fødselsnummeret ditt.
Hva vi kan bistå med
Vi bistår klienter over hele landet i spørsmål om arveplanlegging og testament. Vi kan også bistå i forbindelse med generasjonsskifte.
Ta kontakt med oss for en gratis og uforpliktende prat om din sak.