Når noen dør så er det mange praktiske spørsmål som oppstår. Her finner du svar på de første spørsmålene som ofte oppstår i forbindelse med et dødsfall.

Hva må gjøres rett etter et dødsfall?

Det første som må gjøres etter et dødsfall er å melde dødsfallet til tingretten. Dette gjøres normalt av begravelsesbyrået, men de etterlatte kan også gjøre dette selv. Hvis man vil gjøre det selv så må det innhentes legeerklæring om dødsfallet.

Man må også sørge for å få avsluttet avdødes abonnementer og eventuelle medlemsskap i foreninger og organisasjoner. Hvis avdøde bodde alene så bør post omadresseres.

Mange etterlatte ønsker også å få slettet avdødes profiler i sosiale medier, eller gjøre disse om til minnesider. Det kan være vanskelig å få tilgang til disse profilene, men det er flere aktører som kan bistå med dette, blant annet  slettmeg.no.

Senest 60 dager etter dødsfallet så må arvingene ta stilling til om dødsboet skal skiftes privat eller offentlig. Ved privat skifte så må minimum en av arvingene overta ansvar for avdødes gjeld. Det er derfor viktig å kartlegge hvilke verdier og gjeld som ligger i dødsboet før det tas stilling til om boet skal skiftes privat eller offentlig. Hvis dødsboet består av mer gjeld en verdier så bør man velge offentlig skifte. Alternativt må arvingene dekke tapet.

For å få kartlagt gjelden i dødsboet kan man be tingretten om å utstede et såkalt proklama. Det er tilstrekkelig at en av arvingene ønsker dette.

Hva er proklama?

Proklama er en kunngjøring som gir avdødes kreditorer frist for å melde sine krav. Hvis kravene ikke blir meldt innen fristen så faller de bort, med mindre annet følger av lov. På denne måten kan arvingene få oversikt over hvilken gjeld som ligger i boet.

Proklamaet skal kunngjøres ved to gangers innrykk med minst en ukes mellomrom i Norsk Lysningsblad og minst i en avis som er alminnelig lest på stedet. Frist for å melde krav er seks uker regnet fra den siste kunngjøringen. Proklamaet gjelder ikke for pantekrav eller skatt- og avgiftskrav.

Proklamaet skal inneholde følgende punkter:

  • Avdødes navn, fødselsnummer, stilling og siste bopel
  • Oppfordring til kreditorene om å melde sine krav med orientering om at disse ellers tapes
  • Frist for å melde kravet
  • Hvem kravet skal meldes til

Gebyr for proklama er kr 2 578 (pr 01.01.2020).

Burde man velge privat eller offentlig skifte?

Når man har fått oversikt over hvilke verdier og gjeld som ligger i dødsboet så må man ta stilling til om dødsboet skal skiftes privat eller offentlig. I dag skiftes de fleste dødsboer privat.

Privat skifte

Privat skifte innebærer at arvingene selv har ansvaret for forvaltningen og fordelingen av dødsboet. Hvis dødsboet er lite og oversiktlig så går det som regel fint at arvingene forestår skiftet selv. Hvis boet derimot er større og mer uoversiktlig så kan det være lurt å få hjelp av en advokat.

Fordeler ved privat skifte er ofte sparte kostnader og at arveoppgjøret normalt går raskere enn ved offentlig skifte. Arvingene har også større frihet i form av at det verken føres kontroll med at skiftet er korrekt eller gjelder noen spesielle regler for selve gjennomføringen av skiftet.

Ulempene med privat skifte er at det kan være tidkrevende og arvingene må være innstilt på at det er mange oppgaver som skal gjennomføres. Det kan derfor være lurt at arvingene blir enige om en oppgavefordeling seg imellom, herunder om det er enkelte oppgaver som en tredjepart skal bistå med. Det kan også være vanskelig å gjennomføre privat skifte hvis det er stor uenighet mellom arvingene eller dersom arvingene bor spredt eller ikke kjenner hverandre.

Offentlig skifte

Ved offentlig skifte er det tingretten eller byfogden som er ansvarlig for forvaltningen og fordelingen av dødsboet. Det vil da ofte bli oppnevnt en bobestyrer som på vegne av retten vil forestå bobehandlingen. Bobestyrer er som regel en advokat. Bobestyreren har fullmakt til å ordne alt praktisk i forbindelse med oppdraget.

Offentlig skifte kan kreves av hver av arvingene, også ektefelle. Det er tilstrekkelig at kun en av arvingene ønsker det. Offentlig skifte kan også kreves av arvelater hvis dette er fastsatt i testament.

Offentlig skifte kan kreves når som helst så lenge skifte ikke er gjennomført. Det betyr at det ikke er noe i veien for at man først kan prøve å skifte privat og eventuelt senere begjære offentlig skifte. Endelig frist for å begjære offentlig skifte er tre år etter dødsfallet.

Alminnelig gebyr for bobehandling av dødsbo er kr 21 096 (pr. 01.01.20). Hvis tingretten oppnevner en bobestyrer, noe den ofte gjør, så halveres gebyret til kr 10 548 (pr. 01.01.20). I tillegg vil det da komme salær til bobestyrer. Vanligvis vil tingretten be om et forskudd til dekning av omkostninger. Størrelsen på forskuddet fastsettes av den enkelte tingrett.

Bobestyrer, fullmektig eller testamentfullbyrder

Ved skifte er det som regel en person som har det overordnede ansvaret for forvaltningen og fordelingen av dødsboet. Ved offentlig skifte vil dette være en bobestyrer som oppnevnes av tingretten.

Men også arvelater kan i testament bestemme hvem som skal ha dette ansvaret. Arvelater kan gjøre dette ved å utpeke en såkalt testamentfullbyrder. Testamentfullbyrder kan for eksempel være en av arvingene eller det kan være en advokat som arvelater vil skal forestå oppgjøret.

Hvis arvingene ved privat skifte utpeker en person til å forestå forvaltningen og fordelingen av dødsboet, dette kan være enten en av arvingene selv eller en advokat, så blir begrepet fullmektig brukt om denne personen.

Selv om det her er snakk om ulike begreper så er oppgavene og ansvaret i all hovedsak de samme. Begrepene har også en tendens til å bli brukt om hverandre i den daglige tale. Ansvaret til både en bobestyrer, fullmektig og testamentfullbyrder er å forvalte dødsboet og sørge for at fordeling skjer i henhold til lov, testament og/eller avtale mellom arvingene.

Hva vi kan bistå med

Vi bistår med forvaltning og fordeling av dødsbo, enten som bobestyrer, fullmektig eller testamentfullbyrder.

Vi bistår også arvinger som rådgiver i spørsmål knyttet til hvordan arv skal fordeles og hva den enkelte arving har krav på. Jo tidligere eventuelle uklarheter avklares, desto mindre sannsynlighet vil det være for en senere tvist. Hvis tvist allerede har oppstått så vil vi alltid søke å finne en minnelig løsning mellom arvingene før en eventuell rettslig tvist.