Ved samlivsbrudd står partene i utgangspunktet fritt til å avtale den fordelingen de selv ønsker. Dette gjelder uavhengig av om man er gift eller kun samboere. Det kan imidlertid ofte være vanskelig å komme til slik enighet. Kommer man ikke til enighet så er det ulike regler som gjelder avhengig av om man er gift eller ikke.

Deling av felleseie ved skilsmisse

Hvis ikke ektefellene i form av ektepakt har avtalt en annen deling av formuen, så er ekteskapslovens utgangspunkt såkalt felleseie. Felleseie betyr at at det skal skje en likedeling av ektefellenes verdier ved separasjon/skilsmisse, eventuelt død. Det er ektefellenes samlede formuer som skal deles likt, etter at det er gjort fradrag for gjeld.

I praksis gjøres dette ved at man for hver av ektefellene stiller opp en oversikt over eiendeler som skal inngå i delingen og gjeld. Hvis ektefellene har felles gjeld så kan hver av ektefellene trekke fra den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. Ved å trekke gjeld fra eiendeler for begge ektefellene så finner man netto formue for hver av ektefellene. Netto formue for hver av ektefellene legges deretter sammen og deles på to. Dette er en forenklet forklaring på hvordan deling av felleseie skjer.

Svært ofte er det verdier som skal eller kan holdes utenfor delingen. Slike verdier skal da ikke inngå i oppstillingen nevnt over. Dette gjelder blant annet verdier som omfattes av særeie. Men det kan også være adgang til å holde verdier utenfor ved såkalt skjevdeling etter ekteskapsloven § 59. Skjevdeling innebærer at verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan holdes utenfor delingen.

Rett til å beholde eiendeler

Ekteskapsloven § 66 gir ektefellene rett til å beholde eiendeler som han eller hun fullt ut eller for det vesentlige eier, dersom det ikke vil være åpenbart urimelig etter forholdene. Bestemmelsen knytter seg til midler som under ekteskapet var felleseie. Problemstillingen er ikke aktuell ved særeie.

En ektefelle kan  også når særlige grunner taler for det, og uten hensyn til tidligere eierforhold, kreve å overta:

  • fast eiendom eller andel av fast eiendom som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave,
  • andel eller aksje i boligselskap eller obligasjon som ektefellenes rett til leie av felles bolig har vært knyttet til,
  • leiekontrakt om retten til den felles bolig, eller
  • vanlig innbo i det felles hjemmet.

Dette følger av ekteskapsloven § 67. Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner skal det legges vekt på både ektefellenes og barnas behov hvis ektefellene har barn.

Ingen deling ved fullstendig særeie

Hvis ektefellene har avtalt fullstendig særeie så vil det ikke skje noen deling etter ekteskapslovens regler. Ektefellene vil da beholde det de eier. Spørsmål som ofte oppstår i den forbindelse er hvem som eier hva, eventuelt med hvilken eierbrøk. Her vil man måtte foreta en konkret vurdering av de ulike eiendelene.

Økonomisk oppgjør mellom samboere

Ved samlivsbrudd mellom samboere skjer fordelingen etter hva samboerne selv eier. Hvis de eier noe sammen så skjer fordelingen etter eierbrøk på denne eiendelen. Det økonomiske oppgjøret for samboere har mange likhetstrekk med det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller med fullstendig særeie.

Vi anbefaler alle samboere å opprette en samboeravtale. En samboeravtale kan bidra til klarhet i hvem som eier hva og regulere hvordan eiendeler skal fordeles ved et eventuelt samlivsbrudd. En slik kontrakt vil redusere risikoen for tvist ved et eventuelt samlivsbrudd.

Hva vi kan bistå med

Vi bistår med generell rådgivning i forbindelse med samlivsbrudd. Hvis det allerede har oppstått en tvist så prøver vi alltid først å finne en minnelig løsning. Hvis partene ikke kommer frem til en løsning så vil vi vurdere å bringe saken inn for domstolene.