Erstatning ved yrkesskade skal dekke ditt fulle tap. Vi hjelper deg med å sikre erstatningskravet og dine rettigheter etter folketrygdloven.

Erstatning etter yrkesskade eller -sykdom

Hvis du har blitt skadet, eller har pådratt deg en sykdom i forbindelse med jobb, kan du ha rett på yrkesskadefordeler fra NAV og erstatning fra arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap. Du kan også ha krav på erstatning dersom en som forsørget deg er død som følge av yrkesskade eller –sykdom.

Det er obligatorisk for arbeidsgivere å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Dersom din arbeidsgiver likevel ikke har tegnet yrkesskadeforsikring kan du kreve erstatning fra Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF).

Arbeidsgiver er pliktig til å melde skaden til NAV. Det skal i den forbindelse fylles ut et skademeldingsskjema. Dette gjelder uavhengig av hvor stor skaden er og om det antas at skaden vil medføre sykmelding eller arbeidsuførhet. Du må selv melde skaden til yrkesskadeforsikringsselskapet. Det er lurt å sørge for dokumentasjon av skaden, både ved å gå til lege umiddelbart etter skaden har skjedd, og å følge opp med regelmessige undersøkelser og kontroller i ettertid. Det stilles krav til dokumentasjon/sannsynliggjøring av en skade og at denne er påført ved en arbeidsulykke. Dessverre er det en del skadelidte som ikke får erstatning fordi det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon på at det er oppstått skade.

Din fastlege er pliktig til å melde sykdommer som legen antar er en følge av din arbeidssituasjon til Arbeidstilsynet.

Vilkår for erstatning

Det er fire vilkår som må være oppfylt for at du skal ha krav på erstatning;

  1. Det må foreligge ansvarsgrunnlag (yrkesskade/yrkessykdom påført i arbeid, på arbeidsstedet i arbeidstiden)
  2. Det må foreligge fysisk eller psykisk skade
  3. Det må foreligge økonomisk tap eller varig medisinsk invaliditet
  4. Det må være adekvat årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og skaden/tapet

Hva regnes som yrkesskade/-sykdom (ansvarsgrunnlag)?

Nærmere om arbeidsulykke

Bestemmelsene om yrkesskade finner du i lov om yrkesskadeforsikring og i kapittel 13 om yrkesskade i folketrygdloven.

Som arbeidsulykke regnes først og fremst skade eller sykdom påført i ulykke, eller sykdom oppstått i forbindelse med arbeid. Arbeidsulykke defineres som en plutselig eller uventet ytre hendelse.

Eksempler på arbeidsulykker er fall, klemskader, elektrisk støt mv. Skaden kan f.eks. skyldes feilberegning av avstand eller glatt gulv. I kravet om at ulykken må ha skjedd «plutselig eller uventet» ligger at hendelsen maksimalt kan strekke seg over én arbeidsdag. Skader som følge av vold kan gi rett til yrkesskadedekning, herunder ran, trusler og fysisk vold. Også arbeidstakere som blir overfalt/angrepet før eller etter arbeidstidens slutt, på grunn av forhold som har tilknytning til arbeidet, vil få godkjent skade som yrkesskade. For eksempel vil dette gjelde en sosialarbeider som på fritiden blir overfalt av en misfornøyd klient. Du kan lese mer om rett til yrkesskade etter vold og trusler her.

Som arbeidsulykke kan også omfattes «en konkret tidsbegrenset ytre hendig som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid». Dette er omtalt som et utvidet yrkesskadebegrep. Eksempler på slik arbeidsulykke kan være uventet tungt løft under vanskelig/forkjær arbeidsstilling, arbeid utført under tidspress eller med liten/ingen erfaring.

Også skader eller sykdom som følge av skadelig påvirkning eller skadelige arbeidsprosesser kan omfattes av yrkesskadedekningen. Inn under dette punktet kan omfattes sykdommer som ennå ikke er tatt med i yrkessykdomslisten, se nærmere nedenfor om hvilke sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdommer.

Belastningsskader som påføres over tid, slik som ryggskader eller psykiske skader, omfattes ikke av yrkesskaderegelverket. Psykiske skader som følge av mobbing eller trakassering på arbeidsplassen faller av samme grunn som regel også utenfor dekningsområdet til yrkesskadeforsikringsloven.

Nærmere om yrkessykdom

Sykdommer som er forårsaket av skadelig påvirkning på arbeidsplassen kan godkjennes som yrkessykdom, forutsatt at den er omfattet av yrkessykdomsforskriften.

Eksempler på sykdommer som regnes som yrkessykdom er;

  • hudsykdommer som følge av forgiftning eller kjemisk påvirkning (f.eks. løsemiddelskade hos billakkerere)
  • allergi (f.eks. hos frisører)
  • lungesykdommer/lungekreft forårsaket av støv, røyk etc.
  • hørselstap og tinnitus
  • vibrasjonsskader etter bruk av vibrerende håndholdt verktøy
  • smitte av ulike sykdommer
  • sykdommer som skyldes endringer i barometertrykk (f.eks. for dykkere og flygere)
  • covid-19 med alvorlige komplikasjoner (f.eks. hos helse- og omsorgsarbeidere)
  • sykdommer som skyldes vaksinasjon på grunn av arbeidssituasjon
  • klimasykdommer (f.eks. kuldeskader etter arbeid i ishavsstrøk eller varmeskader som følge av arbeid i tropiske strøk)
  • malaria, gul feber, pest, kolera og kopper

Det er et vilkår at det er årsakssammenheng mellom sykdommen og den skadelige påvirkningen.

Nærmere om persongrupper og «bedriftsvilkåret»

Først og fremst dekkes ordinære arbeidstagere som er medlem av trygden, jf folketrygdloven § 13-6. Det er et vilkår at skaden eller sykdommen har oppstått i arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden (det såkalte «bedriftsvilkåret»). Normalt faller skader som oppstår i lunsjpause eller i trening i arbeidsgivers regi, innenfor yrkesskadedekning. Reiser til og fra arbeid faller normalt utenfor dekningsområdet. Noen yrkesgrupper har imidlertid utvidet yrkesskadedekning, f.eks. oljeriggarbeidere som er 24 timers dekket mens de er på riggen, militært personell mv.

Videre kan skader oppstått på vei til eller fra arbeidsstedet falle inn under hovedtariffavtale for kommunalt ansatte. I slike tilfeller kan det foreligge yrkesskade, selv om verken NAV eller yrkesskadeforsikringsselskapet godkjenner skaden som yrkesskade

Enkelte arbeidsgivere har tegnet forsikring med utvidet dekning for sine ansatte, slik at også skader som oppstår på vei mellom jobb og hjem, er omfattet.

Profesjonelle idrettsutøvere, som fotball-, håndball- og ishockeyspillere, er dekket av yrkesskadebestemmelsene. Vilkåret om at den skadevoldende hendelsen må ha skjedd plutselig og uventet for å kunne regnes som yrkesskade, medfører imidlertid at de fleste skader faller utenfor dekningsområdet til bestemmelsen.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere må tegne frivillig yrkesskadetrygd for å ha krav på yrkesskadefordeler fra NAV.

Også andre persongrupper enn arbeidstagere er dekket. Vi gir en nærmere redegjørelse for de mest sentrale av disse gruppene her;

Skoleelever og studenter

Skoleelever og studenter er yrkesskadedekket for skader de blir påført på undervisningsstedet i undervisningstiden. Hvilke elever og studenter som er dekket fremgår av folketrygdloven § 13-10.

Elever og studenter er yrkesskadedekket også for skader som skjer under transport, skoleturer, idrettsdager, deltagelse i skolefritidsordning o.l. i skolens regi. Elever under 18 år som går på internatskoler er yrkesskadedekket hele den tiden de er under skolens eller internatets tilsyn.

Også studenter i utlandet kan være yrkesskadedekket. Norske statsborgere som studerer i utlandet med lån eller stipend fra Statens lånekasse for utdanning er pliktig medlem av folketrygden, og således også yrkesskadedekket.

Vernepliktige og forsvarspersonell

Vernepliktige og andre som tjenestegjør etter forsvarsloven kan være yrkesskadedekket, jf folketrygdloven § 13-8.

Deltagere i arbeidsrettede tiltak

Det følger av folketrygdloven § 13-11 at medlemmer som deltar i arbeidsrettede tiltak, kurs eller lignende i regi av NAV, i kvalifiseringsprogram, i kommunal regi eller i program i henhold til introduksjonsloven, er yrkesskadedekket. Det er da et vilkår at tiltaket har yrkesopplæring, sysselsetting eller arbeidstrening som overordnet mål.

Personer som soner fengselsstraff eller utfører samfunnstjeneste

Det følger av folketrygdloven § 13-12 at blant annet personer som soner fengselsstraff eller utfører samfunnstjeneste, er yrkesskadedekket.

Hva slags skader dekkes?

Alle fysiske og psykiske skader kan i utgangspunktet regnes som yrkesskade. Psykiske skader kan utgjøre en selvstendig skadefølge f.eks. etter ran eller overfall av ansatte i butikk, bensinstasjon, eller NAV- eller sosialkontor. Ved dødsfall kan de etterlatte ha krav på forsørgertapserstatning.

Hvilke yrkessykdommer som gir rett til yrkesskadefordel og/eller erstatning er nærmere beskrevet i avsnittet ovenfor.

Økonomisk tap og varig skade

Dette kan du ha krav på fra forsikringsselskapet

Dersom du er påført en yrkesskade eller har fått en yrkessykdom har du i utgangspunktet krav på å få erstattet ditt fulle økonomiske tap fra arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap.

Det kan kreves erstatning for inntektstap, utgifter og tap av evnen til å arbeide i hjemmet. I tillegg kan du krav på ménerstatning dersom skaden har medført varig medisinsk invaliditet på minst 15 %. Det fremtidige inntektstapet beregnes etter standardiserte regler. Tap av fremtidig hjemmearbeidsevne faller inn under denne standarderstatningen og det er derfor ikke rettslig grunnlag for å kreve erstatning for tapt hjemmearbeidsevne i tillegg.

Dersom skadelidte dør som følge av yrkesskaden eller yrkessykdommen kan etterlatte ha krav på forsørgertapserstatning. Det er et vilkår at den/de etterlatte faktisk har blitt forsørget av avdøde, eller det kan sannsynliggjøres at forsørgelse kunne påregnes. I yrkesskadesaker er beregningen av forsørgertapserstatning standardisert.

Arbeidstagere i kommunal og statlig sektor kan ha krav på yrkesskadeerstatning etter gjeldende hovedtariffavtaler.

Oppreisningerstatning dekkes ikke av NAV eller under yrkesskadeforsikringen. Krav om oppreisningserstatning må da fremsettes mot en personlig skadevolder. Dersom skaden eller sykdommen er forårsaket av grovt uaktsomme/klanderverdige forhold fra arbeidsgivers side kan det være grunnlag for å kreve oppreisningserstatning fra arbeidsgiver.

Dette kan du ha krav på fra NAV og Helfo:

  • Dekning fra Helfo av utgifter til ulike former for behandlinger og medisiner  (du skal ikke betale egenandeler)
  • Rett til uføretrygd og arbeidsavklaringspenger helt ned til 30 % ervervsmessig uførhet
  • Rett til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd selv om vilkåret om trygdetid ikke er oppfylt
  • Ménerstatning fra NAV dersom det varige skaderelaterte medisinske invaliditeten er minst 15 %
  • Rett til sykepenger i ett år, selv om du allerede har vært sykmeldt en tid
  • Gunstigere beregningsregler for sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd
  • Stønad til gravferd
  • Gunstigere regler for ektefellepensjon ved dødsfall

Årsakssammenheng

Dersom den skadevoldende handlingen har vært en nødvendig betingelse for at skade eller tap har oppstått, foreligger det som regel årsakssammenheng. I noen tilfeller, hvor det er flere årsaksfaktorer, kan det være vanskelig å avgjøre om det er sannsynliggjort årsakssammenheng. I de fleste tilfeller er det likevel tilstrekkelig å vurdere om handlingen har vært en nødvendig betingelse, eller motsatt; om skaden/tapet hadde oppstått dersom behandlingssvikten tenkes borte.

Frister

En yrkesskade må meldes NAV innen ett år. Yrkessykdom må meldes innen ett år regnet fra tidspunktet du ble klar over årsaken til sykdommen. NAV kan godkjenne en yrkesskade også etter utløp av ettårsfristen, dersom det er klart at skaden er en yrkesskade eller det foreligger særlige grunner til at skaden ikke er meldt innen fristen. Krav om erstatning fra yrkesskadeforsikringsselskapet må fremsettes innen 3 år fra utløpet av det kalenderår skadelidte ble kjent med at skaden vil medføre et økonomisk eller ikke-økonomisk tap.

Krav opp gjenopptak/etteroppgjør må fremsettes innen 5 år etter opprinnelig erstatningsoppgjør ble foretatt, jf standardforskriften § 5-1.

Krav om utbetaling av ulykkesforsikring må fremsettes innen ett år etter skadelidte har fått kunnskap om de forhold som begrunner kravet.

Utgifter til advokatbistand

Forsikringsselskapet dekker i utgangspunktet nødvendige og rimelige utgifter til advokatbistand som en egen erstatningspost. Unntak gjelder i tilfeller hvor forsikringsselskapet mener vilkårene for erstatning ikke foreligger, f.eks. at det ikke er årsakssammenheng mellom ulykken og skaden, at det ikke har funnet sted en arbeidsulykke, eller at sykdommen ikke er en sykdom som kan regnes som yrkessykdom.

Er det nødvendig å engasjere advokat?

Nei, det er ikke nødvendig å engasjere advokat. Vår erfaring er imidlertid at det er større sjanse for å vinne frem med et krav, og at du vil motta et høyere erstatningsbeløp dersom du lar deg bistå av en advokat. Det er sjelden det lønner seg å akseptere første tilbud om erstatning. Vi anbefaler deg derfor å benytte deg av advokat i prosessen.

Indem Advokatfirma bistår med krav om erstatning etter alle typer yrkesskader og yrkessykdommer.