Koronavirus – arbeidsrettslige spørsmål og svar

I disse tider opplever vi at både arbeidstakere og arbeidsgivere har en del spørsmål relatert til hvilke rettigheter og plikter de har knyttet til arbeidsforholdet. Nedenfor vil vi gjennomgå noen av disse spørsmålene.

Hvilke rettigheter har foreldre når barnehager og skoler er stengt?  

Myndighetene har vist til at foreldre kan bruke «sykt barn dagene» dersom de trenger dette, for de fleste er dette begrenset til 10 dager per foreldre.  I Stortingets «krisepakke» utvides disse dagene nå slik at foreldre som er hjemme med barn og som har nådd grensen for omsorgspenger eller som er nært å nå grensen, kommer til å få en dobling av perioden med omsorgspenger, 20 dager totalt for hver forelder.

Som alternativt til å bruke «sykt barn dagene» så kan arbeidstakere og arbeidsgivere gå i dialog for å finne praktiske løsninger på utfordringen, som for eksempel mulighet for fleksibel arbeidstid, hjemmekontor, avspasering og ferie.

 Hvem betaler for omsorgsdagene («sykt barn dagene»)?

Som en del av krisepakken fra stortinget betaler arbeidsgiver kun omsorgspenger i tre dager, deretter betaler staten.

Rett til sykepenger dersom man er i karantene?

Dersom du er pålagt karantene fra legen, arbeidsgiver eller myndighetene, vil du ha krav på sykepenger. I forbindelse med karantene grunnet koronasmitte er arbeidsgiver kun ansvarlig for å dekke de 3 første dagene.

For de som kan jobbe hjemmefra, er det derimot ikke nødvendig med sykedager med mindre man faktisk er syk.

Kan ansatte jobbe fra hjemmekontor grunnet frykt for smitte?

I disse tider er det særlig viktig at arbeidsgiver overholder sin plikt til å ha et forsvarlig arbeidsmiljø og HMS. Myndighetene har nå oppfordret til at alle som kan, bør jobbe på hjemmekontor. Det skal dermed gode grunner til for å nekte en arbeidstaker å jobbe på hjemmekontor i disse tider, forutsatt at det er mulig å jobbe hjemmefra.

PERMITTERINGER

Hva skal til for at arbeidsgivere kan permittere de ansatte?

Permitteringen må være saklig begrunnet. Det betyr at må årsaken til permitteringen av ansatte må være mangel på arbeid, eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan forutse eller innrette seg etter. Det er også et vilkår at behovet er av midlertidig art.  Dersom det er overveiende sannynlig at reduksjonen blir permanet, så er det oppsigelse som er riktig alternativ.

 Hvem skal permitteres?

Dersom bare deler av arbeidstakerne skal permitteres, så må arbeidsgiver foreta en saklig utvelgelse av hvem som skal permitteres.

Kan arbeidstaker permitteres delvis fra stillingen?

Ja, Stortinget har nå vedtatt regjeringen sitt forslag om a å endre reglene slik at kravet til arbeidstidsreduksjon reduseres fra 50% til 40 %  for rett til dagpenger under pemittering. Dette gjelder både for heltids og deltidsansatte.

Hvilke rettigheter har arbeidstaker til inntekt ved permittering?

I den nye krisepakken får nå permitterte i 20 dager med full lønn, mot 15 tidligere. Arbeidsgiver betaler de to første dagene og staten de resterende 18.

Etter dette har permitterte krav på dagpenger som utgjør 62,4 % av inntektene du hadde de siste 12 eller 36 siste kalendermåneden før du søkte dagpenger.  Du kan likevel motta maksimalt 62,4 % av 600 000kr (6 ganger grunnbeløpet).

Må arbeidsgiver varsle om permittering?

Ja, arbeidstakere skal varsles at permittering vurderes. Vanligvis skal varsles gis 14 dager før permittering igangsettes, men ved uforutsette hendelser, slik som koronasituasjonen, kan varslefristen være bare 2 dager.

Dersom du har spørsmål vedrørende dine rettigheter eller plikter som arbeidstaker eller arbeidsgiver, er du velkommen til å ta kontakt for en uforpliktende prat, enten på vårt kontaktskjema nedenfor eller på tlf: 22 00 88 88

Kontakt

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.