Endringer i pliktdelsarv
Den viktigste endringen i den nye loven er at enkelte forhold ved pliktdelsarven endres. Etter dagens lovgivning går to tredjedeler av formuen til personen som er falt bort til såkalt pliktdelsarv for livsarvinger. Med livsarvinger menes den som faller fra sine barn, eller barnebarn dersom et barn har falt fra før vedkommende selv. Dette blir videreført i den nye loven. Endringen er at beløpsgrensen for hvert barn oppjusteres. I dagens lovgivning er dette beløpet på kr 1 000 000, mens det i den nye loven vil være 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G), som i dag utgjør omtrent kr 1 500 000. Dette betyr at barn sikres mer pliktdelsarv i den nye loven, og som en konsekvens av dette reduseres muligheten for arvelateren til å bestemme fordelingen av formuen i testament. Ettersom folketrygdens grunnbeløp reguleres hvert år, vil også beløpsgrensen reguleres 1. mai hvert år og øke i takt med prisutviklingen.
En annen viktig endring er at etter dagens regler kan man ikke testamentere bort en eiendel til en arving dersom eiendelens verdi overstiger det denne arvingen skal arve etter de alminnelige reglene. Dette vil bli mulig i den nye arveloven. Dette forutsetter imidlertid at arvingen som mottar gjenstanden eller eiendommen betaler det overskytende tilbake til dødsboet. Denne endringer gir testator en større mulighet til å bestemme hvem som eksempelvis skal overta en hytte. Videre kan arvelateren etter den nye loven ved testament fastsette at en livsarving skal få pliktdelsarven utdelt i kontanter.
Uskifte
I den nye arveloven er utgangspunktet om at den gjenlevende ektefellen i levende live rår over uskifteboet som en eier videreført. Etter den gamle loven var det et absolutt forbud mot å gi bort fast eiendom mens man satt i uskiftet bo. Dette forbudet er nå fjernet, men adgangen til å gi bort fast eiendom skal vurderes etter regelen om at man ikke kan gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Det vil imidlertid i praksis fortsatt være vanskelig å gi bort fast eiendom mens man sitter i uskifte, da dette gjerne forutsetter at det er tale om et svært stort dødsbo, og en eiendom av mindre verdi.
Samboeres arverett
Som ved den någjeldende arveloven skilles det også etter den nye arveloven mellom samboere og ektefeller når det gjelder arv. Samboere som ikke har, har hatt eller venter felles barn arver ingenting etter loven dersom den andre dør, mens dersom samboerne har, har hatt eller venter felles barn vil arveretten utgjør 4 G. Samboeres rett til arv kan begrense eller utvides ved testament. Fortsatt er det derfor svært viktig for samboere å skrive samboerkontrakt og testament.
Som etter dagens lovgivning vil adgangen for samboere til å sitt i uskiftet bo dersom den ene faller fra være begrenset. Det er bare samboere som har, har hatt eller venter felles barn som har anledning til dette, og det er bare samboerens felles bolig og innbo, samt fritidseiendom og bil som tjente til felles bruk, man kan sitte i uskifte med. Det er imidlertid adgang for samboere å sitte i uskifte dersom dette er fastsatt i testament, eller arvingene samtykker.
Nye regler for testament
Det er fortsatt slik at bestemte formkrav må være oppfylt for at et testament skal være gyldig. Et testament må være skriftlig, og det skal signeres av to vitner. Etter den nye loven er det imidlertid ikke lenger et krav om at de to vitnene skal signere samtidig som testator. Vitnene skal bevitne underskriften ved at testator skriver under dokumentet eller vedkjenner seg underskriften mens vitnene er til stede, sammen eller hver for seg. Vitnene skal vite at dokumentet skal være et testament, og de skal skrive under dokumentet mens testator er til stede.
Avkortning og avkall på arv
Etter gjeldende arvelov er det et skille mellom avkall på fremtidig arv mens arvelateren er i live, og avslag på falt arv etter at arvelateren er død. Dette skillet videreføres ikke i den nye arveloven. Her er det gitt en samlet regulering, og begge tilfellene omtales som avkall på arv. Den nye loven bestemmer at det kan gis helt eller delvis avkall på fremtidig eller falt arv, og at arv som det er gitt avkall på skal fordeles som om arvingen var død før arvelateren.
Reglene om avkortning av arv blir i den nye loven endret og presisert. Etter gjeldende lovgivning skal det gjøres fradrag i arven til en livsarving for gaver eller forskudd på arv som denne har mottatt mens arvelateren var i live, dersom arvelateren har fastsatt dette, eller det godtgjøres at dette i er i samsvar med arvelaterens forutsetninger. Etter den nye loven kan ikke arvelater bestemme en allerede gitt økonomisk verdi skal gå til avkortning av arv, slik det er mulig i dag. Det må altså være kjent for arvingen eller den som mottar den økonomiske verdi at denne vil bli avkortet senere. Dette gjør at mottakeren vil kunne takke nei til verdien, dersom den ikke vil akseptere betingelsene.
Hovedtrekk og overgangsregler
Den nye arveloven inneholder både regler om arv og om hvordan skifte av dødsbo skal finne sted. Dette innebærer at den nye loven erstatter arveloven og reglene om dødsboskifte i skifteloven. Skiftelovens regler om skifte av felleseie ved samlivsbrudd er flyttet til et nytt kapittel i ekteskapsloven. Dette innebærer samlet sett at både arveloven av 1972 og skifteloven av 1930 oppheves.
I den nye arveloven er det lagt stor vekt på at loven skal ha en oversiktlig struktur, og ha et språk som kan forstås av andre enn dem med juridisk kompetanse. Derfor er enkelte av de juridiske begrepene som brukes i dagens lov erstattet av en mer moderne og forståelig terminologi.
I overgangsreglene er det tatt utgangspunkt i at den nye loven skal gjelde for dødsfall som finner sted etter lovens ikrafttredelse, altså 1. januar 2021. Dersom arvelateren dør før den nye loven trer i kraft er det dermed arveloven av 1972 og skifteloven av 1930 som regulerer arvefordelingen, og tilsvarende vil den nye loven regulere dødsfall som finner sted etter ikrafttredelsen. Dersom gjenlevende sitter i uskifte er det tidspunktet for dennes død eller tidspunktet for når det kreves skifte av uskifteboet som er avgjørende.
For testamenter skal gyldigheten av testamentet avgjøres etter loven som gjaldt på tidspunktet for når testamentet ble opprettet, tilbakekalt eller endret. Det er imidlertid en særlig overgangsbestemmelse for den nye lovens regler om pliktdelsarv. Dersom arvelateren dør senere enn ett år etter at den nye loven trådte i kraft vil det være den nye lovens regler om pliktdelsarv som setter rammene for hva en bestemme i testament kan gå ut på. Dersom arvelateren dør før dette tidspunktet, skal man vurdere om innholdet i testamentet er gyldig etter reglene i den gamle loven. Dette innebærer at for pliktdelsreglene vil det være dødsfallstidspunktet som er avgjørende, og ikke tidspunktet for når testamentet ble opprettet eller endret.
