Omsorgsstønad fra kommunen

Det er mange som tar seg av sine nære og kjære, slik at de får stell og pleie av noen de kjenner og er trygge på. Det er imidlertid ikke alle som er klar over at omsorgsgiveren kan ha rett på kompensasjon for omsorgsarbeidet de utfører. Dersom du som privatperson tar deg av, steller eller gir omsorg til en pleietrengende, kan du ha rett på vederlag fra kommunen.

Hva er omsorgsstønad?

Omsorgsstønad, tidligere omtalt som omsorgsslønn, kan gis til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, og som utfører oppgaver som ellers måtte vært utført av kommunen. Kompensasjonsordningen kalles omsorgsstønad og er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6. Både pårørende med lovpålagt omsorgsplikt og frivillige omsorgsytere uten omsorgsplikt kan være omfattet av ordningen. Ordningen med omsorgsstønad gjelder med andre ord ikke kun omsorg overfor egne familiemedlemmer, men for alt frivillig omsorgsarbeid.

Omsorgsarbeidet kan eksempelvis bestå av praktiske husholdningsoppgaver, personlig hjelp og støtte for å dekke grunnleggende behov som mat, drikke og hygiene, avlastningsoppgaver og støttekontaktoppgaver.

Formålet med ordningen er å tilrettelegge for best mulig omsorg til den pleietrengende, i tillegg til å synliggjøre og støtte pårørende i deres omsorgsarbeid. Det er ofte slik at den pleietrengende selv ønsker å få utført stell og pleie av mennesker vedkommende føler seg trygg på.

Kommunene er pålagt å ha ordningen med omsorgsstønad. Det betyr at det må settes av midler til omsorgsstønad i de kommunale budsjettene. Kommunene kan ikke avslå en søknad om omsorgsstønad med den begrunnelse at de ikke har ordningen eller at de ikke har tilstrekkelig midler avsatt i budsjettet sitt.

Selv om kommunen er pålagt å ha ordningen, er det likevel ikke en individuell rettighet for den enkelte innbyggeren. De som har behov for hjelp for å klare seg i det daglige har rett på forsvarlige tjenester fra det offentlige. Det er imidlertid ikke mulig å angi presist hvor omfattende hjelpebehovet må være.

Kommunen må etter en bred skjønnsmessig vurdering av det samlede tjenestetilbudet og hjelpebehovet avgjøre hvorvidt det skal innvilges omsorgsstønad eller ikke.

Vilkårene for omsorgstønad

Formålet er som nevnt at den pleietrengende skal få best mulig omsorg. Forutsetningen er derfor at den pleietrengende selv ønsker stell og pleie av omsorgsgiveren, og anser dette som best for seg. Videre er det også en forutsetning at kommunen vurderer omsorg fra omsorgsgiveren som det beste alternativet for den pleietrengende.

Omsorgsarbeidet må videre være nødvendig, i den forstand at brukeren må ha et hjelpebehov som ellers måtte ha vært ivaretatt av kommunen. Dessuten må omsorgsarbeidet være så omfattende at det blir særlig tyngende.

Det at omsorgsarbeidet er særlige tyngende innebærer at arbeidet må ha et visst omfang. Det er mange faktorer som kan vektlegges i denne vurderingen, jf avsnittet nedenfor.

Hvis omsorgsyteren arbeider mange timer hver måned, opplever arbeidet som mer psykisk og/eller fysisk belastende enn vanlig og arbeidet har vart og/eller forventes å vare i lang tid, er dette viktige momenter. Det at man tar seg av den pleietrengende om natten, og/eller får redusert sosial omgang og mangel på ferie og fritid kan også spille inn. Dersom omsorgsgiveren har omsorgsplikt vil omsorgsstønad kun være aktuelt dersom omsorgsarbeidet overstiger det som normalt kreves av omsorg for barn på samme alder. At man får redusert eller helt mister arbeidsinntekt kan også tyde på at omsorgsarbeidet er spesielt krevende. Det er ikke et vilkår at omsorgsyteren lider inntektstap.

Dersom det først antas å foreligge en rett til omsorgsstønad, har du krav på å få fastsatt hvilket timetall det skal bli betalt for og at det foretas en konkret utmåling av betalingen ut fra en timesats. I Tolga-dommen (Rt. 1997 s. 877) slo Høyesterett fast at utmålingen må skje etter en bred vurdering, og denne skal ikke bare være et regnestykke. Det er ikke gitt lovfestede satser for avlønningen, men en tidligere anbefalt veiledning har vært timelønn tilsvarende timelønnen til hjemmehjelpere.

Forholdet til andre ytelser med samme formål

Den omsorgstrengendes økonomiske situasjon er uten betydning for vurderingen av behovet for omsorgsstønad. Folketrygdloven har imidlertid avkortingsregler som kommer til anvendelse i forhold til stønaden. Det kan foretas reduksjon i omsorgsstønaden dersom omsorgsgiver eller bruker mottar ytelser etter folketrygdloven med samme formål. Dersom brukeren eksempelvis mottar hjelpestønad skal hjelpestønad anvendes først, og kommunen kan ta hensyn til hjelpestønaden ved tildeling og utmåling av omsorgslønnen.

Det er også verdt å merke seg at omsorgsstønad ikke må forveksles med pleiepenger etter folketrygdloven kapittel 9. Pleiepenger er en kompensasjon for inntektsbortfall ved pleie og omsorg av alvorlig sykt barn eller nær pårørende. Formålet er i det vesentlige sammenfallende med omsorgsstønad. Det foretas imidlertid ikke avkorting i pleiepenger selv om det gis omsorgsstønad. Man kan derfor ha rett til begge støtteordningene.

Advokatbistand

Indem Advokatfirma bistår med klager på vedtak om omsorgsstønad.

Dersom det gis medhold i klagen dekkes normalt utgiftene til juridisk bistand i henhold til forvaltningsloven § 36.