Pasientskadeerstatning – Nytt fra Høyesterett om erstatningsutmåling

Pasientskadeerstatning . Høyesterett avsa i juni 2022 en avgjørelse, HR-2022-1132-A, som gjaldt utmåling av erstatning for medisinske og sosialmedisinske utgifter i en pasientskadesak der skadelidte bor i USA. Utgangspunktet etter norsk rett er at pasientskadeerstatning skal være et supplement til de velferdsytelsene man har krav på fra det offentlig. Høyesterett kom fram til i denne saken at utmålingen av erstatning måtte ta utgangspunkt i utgiftsnivået i USA.

Kort om saksforholdet

Saken gjaldt utmåling av erstatning for medisinske og sosialmedisinske utgifter i en pasientskadesak. Et barn ble påført en alvorlig hjerneskade under fødselen ved et norsk sykehus. Hennes mor er norsk statsborger, mens hennes far er amerikansk statsborger. Bare få måneder før fødselen flyttet barnets foreldre fra USA til Norge. Det ble av retten lagt til grunn at foreldrene kom til Norge med formål om å bosette seg her. Kort tid etter fødselen flyttet de imidlertid tilbake til USA.

Det ble søkt om erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) på vegne av barnet. Det ble anført at det ved fastsettelsen av erstatning for utgiftene til behandling, pleie og omsorg måtte tas utgangspunkt i utgiftsnivået i USA. Denne anførselen ble imidlertid ikke tatt til følge.

Høyesteretts vurdering

Høyesterett vurderte om lagmannsrettens rettsanvendelse var korrekt, da det i begrunnelsen blant annet ble uttalt:

«Som nevnt over kan ikke skadelidt i en situasjon – der vedkommende er å anse som bosatt i Norge og ville hatt tilgang på tilfredsstillende velferdsytelser her – fritt velge å ta opphold i et annet land, med den konsekvens dette har for erstatningskravets størrelse. Tvert imot må det etter lagmannsrettens syn med rimelighet kunne forventes at skadelidte, også i en situasjon som den foreliggende, benytter seg av offentlige velferdsytelser som vedkommende har tilgang til. Dette følger av det norske grunnprinsippet om at erstatningsreglene er subsidiære og kun ment å dekke det tilleggstapet skadelidte blir påført utover offentlige ytelser.»

Utgangspunktet for Høyesterett ved erstatningsutmålingen var at skadelidte skal ha «full erstatning». Dette innebærer at skadelidte skal stilles økonomisk som om skaden ikke hadde skjedd. Høyesterett presiserer at det skal gjøres fradrag for offentlige ytelser, jf. skadeerstatningsloven § 3-1 tredje ledd første punktum. Dette innebærer at erstatningen blir et supplement til de offentlige ytelsene.

Etter Høyesteretts vurdering var det korrekte vurderingstemaet i den konkrete saken om erstatning for merutgifter var å anse som «nødvendige og rimelige».  

Vurderingstema for Høyesterett ble hvilke type utgifter som kan kreves erstattet. Samt hvordan erstatningen avgrenses ut fra begrensningen som ligger i «nødvendig og rimelig».

Den sentrale vurderingen for Høyesterett var hvordan erstatningsutmålingen blir hvor skadelidte ikke mottar norske velferdsytelser. Etter en gjennomgang av aktuelle rettskilder slår retten fast at disse ikke gir noen klare svar på spørsmålet om hvordan erstatningen skal utmåles, hvor skadelidte bor i utlandet på oppgjørstidspunktet, og dermed ikke mottar norske trygdeytelser. Det trekkes imidlertid frem at kildene peker i retning av at det er den faktiske situasjonen som må være avgjørende. Det må da vurderes hvilke offentlige ytelser skadelidte mottar i hjemlandet, og det individuelle tapet må beregnes på det grunnlaget. Beregningen kan ikke basere seg på norske velferdsytelser som skadelidte ikke får.

Det ble angitt følgende vurderingstema:

«I utgangspunktet tilsier alminnelige utmålingsprinsipper at hun tilkjennes full erstatning basert på det som er den faktiske situasjonen og den sannsynlige utviklingen på oppgjørstidspunktet. Det innebærer i tilfelle at erstatningen må bygge på utgiftsnivået i USA, ikke på at den skal være et supplement til de norske velferdsytelsene».

Retten gikk videre til å vurdere om tilleggserstatningen skal avskjæres fordi utgiftene går ut over det nødvendige og rimelige. Det ligger en vurdering av om skadelidte har oppfylt sin plikt til å begrense tapet så mye som mulig.

Ved sin konkrete vurdering la Høyesterett vekt på at skadelidte hadde fått en alvorlig skade, og at forsømmelsen fra behandlingsstedet var grov. Avgjørende for Høyesteretts vurdering synes imidlertid å være at skadelidtes tilknytning til USA var så sterk at den delen av tapsbegrensningsplikten som innebærer at skadelidte selv må bære de økonomiske konsekvensene av ikke å utnytte det offentlige tjenestetilbudet ikke rakk langt nok i denne saken.

Det ble også vist til at den utbetalte erstatningen ikke dekket As behov i USA. Sterke menneskelige hensyn tilsa også at erstatningen ble utmålt med utgangspunkt i utgiftsnivået der.

Mulige konsekvenser av avgjørelsen

Høyesterett velger i sin begrunnelse å ikke formulere generelle retningslinjer for utmålingen av erstatning hvor skadelidte ikke mottar norske velferdsytelser. Det vises det at årsakene til dette kan være forskjellige. Avgjørelsen gir imidlertid anvisning på momenter og reelle hensyn som kan være relevante ved vurderingen i slike tilfeller. Det er også verdt å merke seg at Høyesteretts vurdering skiller seg fra Pasientskadenemndas praksis i slike tilfeller. Pasientskadenemnda vil ved fremtidige avgjørelser i større grad tilkjenne erstatning for merutgifter til skadelidte bosatt i utlandet.

Vi bistår gjerne!

Vår erfaring tilsier at det er større sjanse for å vinne frem med et pasientskadeerstatning krav. Du vil kunne motta et høyere erstatningsbeløp dersom du lar deg bistå av advokat. Det er sjelden det lønner seg å akseptere det første tilbudet om pasientskadeerstatning. Vi anbefaler deg derfor å benytte deg av advokat i prosessen.

Indem Advokatfirma har lang erfaring med å bistå med krav om erstatning etter alle typer pasientskader. Kontakt oss gjerne for en uforpliktende samtale!