Pleiepenger

Dersom du må være hjemme fra jobb for å ta deg av et barn som har blitt sykt, eller som er under utredning for sykdom, kan du ha krav på pleiepenger fra NAV.

Pleiepenger kan ytes til personer som har omsorg for barn som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Med tilsyn menes at barnet ikke kan være alene. Med pleie menes stell, vask, hygiene, forflytning, hjelp i spisesituasjoner, stimulering, opplæring, trening mv.

Det er et vilkår at du faktisk har omsorgen for barnet i den perioden det søkes pleiepenger for. Det er videre et vilkår at barnet er til behandling eller utredning ved sykehus eller annen spesialisthelsetjeneste. Videre kan barnet ikke ha annet omsorgstilbud (f.eks. barnehage, skole eller SFO) over 30 timer per uke, dvs. over 80 % av det som regnes som normaluke (37, 5 timer). Dersom barnet har et annet omsorgstilbud på under 30 timer per uke kan det ytes graderte pleiepenger.

I tillegg må omsorgspersonen umiddelbart forut for fraværet fra jobb ha vært i arbeid i minst 4 uker, ha en inntekt på over halvparten av folketrygdens grunnbeløp, samt ha et inntektstap på minst 20 % som følge av tilsyn og pleie av barnet.

Det kan gis pleiepenger i inntil 30 stønadsdager eller 3 måneder dersom barnet dør.

Den som har omsorg for en person med utviklingshemming som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, kan ha rett til pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen på 18 år. Med «svært alvorlig» menes at sykdommen eller skaden kan forårsake at vedkommende dør. Det er ikke tilstrekkelig at sykdommen eller skaden kan utvikle seg til å bli livstruende.

Det kan ytes pleiepenger i opptil 60 dager for personer som i hjemmet pleier en nærstående i livets sluttfase. Det kan ytes pleiepenger til personer som ikke er i familie med den døende.

Reglene om pleiepenger står i folketrygdloven § 9-10 flg. I NAVs Rundskriv til folketrygdloven kapittel 9 gis en mer detaljert beskrivelse av vilkårene for pleiepenger.

Kravet om faktisk omsorg

Det er den som faktisk yter omsorgen for barnet som kan ha rett til pleiepenger. Det er ikke et krav at vedkommende har den daglige omsorgen. For eksempel vil vilkåret kunne være oppfylt for den som er med barnet under innleggelse på sykehus eller behandlingsinstitusjon.

Dersom barnet bor fast på institusjon med heldøgns omsorg og pleie, anses tilsyns- og pleiebehovet ivaretatt av personalet. Det tilkjennes da ikke pleiepenger.

Stønadsberettigede omsorgspersoner kan være foreldre, fosterforeldre, steforeldre, besteforeldre, eldre søsken, tante eller onkel. Dersom det er to omsorgspersoner som tar vare på barnet kan pleiepengene deles på disse. Hvis det er medisinsk nødvendig kan begge omsorgspersonene ha krav på 100 % pleiepenger.

Kravet om sykdom og utredning/behandling

Det er ikke tilstrekkelig med en diagnose i seg selv og det stilles heller ikke krav til at det er satt diagnose. Det avgjørende er graden av tilsyns- og pleiebehov. For å ha krav på pleiepenger kan barnet i utgangspunktet ikke kunne overlates til seg selv. Behovet for tilsyn og pleie kan ikke være sporadisk og periodevis. Det stilles imidlertid ikke krav om døgnkontinuerlig behov for tilsyn og pleie. Det kan derfor innvilges pleiepenger selv om barnet ikke har behov for tilsyn om natten. Det ytes ikke pleiepenger dersom hjelpebehovet er situasjonsbestemt, f.eks. hvis barnet kun har behov for hjelp i spisesituasjoner. Kravet til kontinuerlig tilsyn og pleie vil lettere innfris hos små enn større barn.

NAV krever at sykdommen og behovet for utredning/behandling dokumenteres ved legeerklæring fra spesialisthelsetjenesten. I denne legeerklæringen må det dokumenteres at barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av sykdom, skade eller lyte.

Ved kortvarige sykdomsforløp som ved vanlige barnesykdommer, influensa, omgangssyke mv. tilkjennes det som hovedregel ikke pleiepenger. I slike tilfeller er det vanlig å bruke såkalt sykt barn-dag, som i folketrygdloven er betegnet som omsorgspenger. Reglene om omsorgspenger står i folketrygdloven §§ 9-5 – 9-9. Dersom barnet blir så sykt at det blir behandlet på sykehus kan omsorgspersonen likevel ha rett til pleiepenger.

Sosiale problemer som f.eks. mobbing eller skolevegring gir i utgangspunktet ikke rett til pleiepenger. Unntak gjelder dersom de sosiale problemene gir grunnlag for utredning eller behandling hos spesialisthelsetjenesten.

Hvor høy stønad kan du ha krav på?

Du har rett til pleiepenger som tilsvarer ditt inntektstap, begrenset oppad til 6 ganger grunnbeløpet. Selvstendig næringsdrivende har krav på 100 % pleiepenger, opptil 6 ganger grunnbeløpet.

Utgifter til advokat

Dersom du vinner frem med klagen eller anken vil du normalt bli tilkjent omkostningene ved saken. Det er da trygdeetaten som skal dekke utgiftene. Dersom du fyller vilkårene for fri rettshjelp vil du ha krav på fri rettshjelp i forbindelse med anken eller klagen. Grensen for fri rettshjelp er bruttoinntekt på kr 246 000 for enslige, og kr 369 000 for personer som lever sammen og har felles økonomi. Formuesgrensen er kr 100 000. Den økonomiske behovsprøvingen er regulert i forskrift om fri rettshjelp.

Indem Advokatfirma bistår med klager og anker på avslag på søknad om pleiepenger.