Feilutbetalinger kan skyldes systemsvikt eller menneskelig svikt hos NAV. I noen tilfeller skyldes feilutbetalingen uriktige eller mangelfulle opplysninger gitt forsettlig eller uaktsomt av stønadsmottager selv. Dersom mottaker forstod eller burde ha forstått at han eller hun ikke hadde krav på utbetalingen, må kravet i de fleste tilfeller betales tilbake. Dersom mottaker derimot ikke forstod eller burde forstått at beløpet var feilutbetalt, skal det mer til for at NAV kan kreve beløpet tilbakebetalt, jf nedenfor. Særlig gjelder dette hvis NAV er helt eller delvis skyld i feilen.
NAVs adgang til å kreve tilbakebetaling er regulert i folketrygdloven § 22-15.
NAV skal som en hovedregel fremsette krav om tilbakebetaling av feilutbetalinger som stønadsmottager forstod eller burde ha forstått var feil. Dersom det foreligger særlige grunner kan tilbakebetalingskravet helt eller delvis frafalles. Ved vurderingen av om det er særlige grunner for å frafalle kravet legges det blant annet vekt på graden av uaktsomhet hos stønadsmottaker, størrelsen på beløpet som kan kreves tilbakebetalt, hvor lang tid det har gått siden feilutbetalingen fant sted, samt om også NAV kan klandres for feilen. Det er ikke rettslig grunnlag for å frafalle eller redusere kravet dersom stønadsmottager har opptrådt forsettlig.
Dersom beløpet er mottatt i god tro kan NAV kun kreve tilbakebetalt den del av beløpet som fortsatt er i behold på det tidspunktet mottager blir klar over feilen. Ved vurderingen av om beløpet skal betales tilbake skal det legges vekt på størrelsen av det feilutbetalte beløpet, hvor lang tid det er gått siden feilutbetalingen fant sted og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen.
Vedtak om tilbakebetaling er tvangsgrunnlag for utlegg.
Hvis den som har fått ytelsen sterkt kan bebreides for feilen kan NAV, i tillegg til å kreve tilbakebetalt det feilutbetalte beløpet, også kreve forsinkelsesrenter. Hjemmel for krav om forsinkelsesrenter følger av folketrygdloven § 22-17 a.
I noen tilfeller velger NAV å politianmelde feilutbetalingen. Dette gjelder først og fremst saker hvor stønadsmottager har handlet forsettlig eller grovt uaktsom og beløpets størrelse er relativt høyt.
Foreldelse
Tilbakebetalingskrav foreldes tre år etter den uriktige utbetalingen fant sted. Ved løpende ytelser foreldes også tilbakebetalingskravet løpende i forhold til hver enkelt utbetaling.
Dersom NAV blir kjent med feilutbetalingen først etter det har gått tre år siden utbetalingen, har NAV en tilleggsfrist på ett år til å kreve tilbakebetaling. Fristen regnes fra NAV ble kjent med, eller burde blitt kjent med, feilutbetalingen. I praksis har det imidlertid utviklet seg en regel om at NAV bare kan påberope seg tilleggsfristen dersom stønadsmottager forsettlig eller grovt uaktsomt har mottatt utbetalingen.
Foreldelsesfristen gjelder ikke dersom NAV fremsetter krav om erstatning for feilutbetalingen som en del av straffesak om trygdebedrageri, jf foreldelsesloven § 11.
Endringsoppgave for skattetrekk
Skatteetaten endret regelverk og praksis for tilbakebetaling av NAV-ytelser 1. januar 2020. Endringen innebærer at ligningen skal fastsettes som om feilutbetalingen ikke hadde skjedd. Det skal altså ikke betales skatt av det feilutbetalte beløpet.
Klagefrist
Det er viktig å overholde fristen for å påklage vedtaket om tilbakebetaling.
Advokatbistand
Indem Advokatfirma bistår med klager i saker om feilutbetaling. Advokatutgiftene vil bli dekket av NAV, dersom det gis medhold i klagesaken. Det kan søkes om fri rettshjelp hvis du fyller de økonomiske vilkårene.
