Reduksjon av uføretrygd ved institusjonsbehandling
Hvem gjelder reduksjonen for?
Det følger av folketrygdloven § 12-19 at for den som mottar uføretrygd og blir behandlet ved en statlig behandlingsinstitusjon hvor kost og losji er dekket av staten, vil uføretrygden bli redusert. Det samme gjelder for den som blir behandlet ved en institusjon i utlandet og får dekket mat og opphold der.
Ettersom man får dekket mat og opphold av staten ved institusjonsbehandling begrunnes reduksjon i uføretrygden med at man ikke skal få såkalt «dobbel dekning» for sine livs- og bokostnader. Lønnsmottakere mister sin lønnsinntekt som følge av behandlingsoppholdet, og en likebehandlingstanke tilsier at det samme bør gjelde for de som mottar støtte fra folketrygden.
Bestemmelsen gjelder deg som er til behandling i en statlig behandlingsinstitusjon. Private institusjoner hvor det offentlige betaler for oppholdet er også omfattet av bestemmelsen. Reglen gjelder typisk for psykiatriske pasienter i institusjon, rusmiddelbrukere i institusjon og personer som spesialisthelsetjenesten har ansvaret for. Det er imidlertid verdt å merke seg at det er gjort unntak for somatiske sykehusavdelinger. Det betyr at dersom du er til behandling for kroppslige sykdommer vil du ikke få redusert uføretrygden din.
Ved behandling ved en kommunal behandlingsinstitusjon, eksempelvis sykehjem, betaler man selv et vederlag for oppholdet, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 11-2. Man får da ikke dekket kost og losji av det offentlige, og det er derfor heller ikke rimelig å foreta en reduksjon i trygden.
Unntak fra reduksjon – forsørgersansvar og bokostnader
Dersom du har et forsørgeransvar overfor barn eller ektefelle skal det ikke foretas noen reduksjon i uføretrygden din, jf. folketrygdloven § 12-19 tredje ledd. Dette er begrunnet med at det vil kunne sette den du forsørger i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Dette unntaket gjelder imidlertid ikke dersom barnet ditt eller ektefellen din selv har inntekt på mer enn folketrygdens grunnbeløp.
NAV kan også bestemme at det ikke skal gjøres noen reduksjon i trygden din, eventuelt en mindre reduksjon enn utgangspunktet, dersom du har faste og nødvendige utgifter til bolig. NAV foretar en konkret vurdering i det enkelte tilfellet med hensyn til hvor mye uføretrygden din eventuelt skal reduseres med. For opptil tre måneder av gangen kan det gis et økonomisk tillegg for betaling av faste bokostnader, jf. forskrift om beregning av uføretrygd og pensjon under opphold i institusjon § 2. Det vil her typisk være snakk om kostnader du har som er nødvendige for at du skal kunne beholde boligen din, eksempelvis renter og avdrag på boliglån, husleie i leieforhold av en viss varighet, kommunale avgifter, forsikringer og nødvendig oppvarming. Hvis du på forhånd kan forvente at oppholdet blir av langvarig karakter kan det være hensiktsmessig å vurdere utleie/fremleie av boligen din.
Unntak fra reduksjon – personkrets
For epileptikere, psykiatriske pasienter og psykisk utviklingshemmede i institusjon kan det gjøres unntak fra reduksjon i trygden. Dersom du befinner deg innen en av disse persongruppene og du har inngått en konkret avtale med behandlingsinstitusjonen om at du selv skal betale en del av boutgiftene, samtidig som «institusjonen har påtatt seg å organisere trening for å øve opp evnen til å leve et mer selvstendig liv, så som å bo i egen bolig og å dekke sine utgifter selv», kan du få utbetalt full uføretrygd, jf. forskrift om adgang til å utbetale uredusert ytelse for visse persongrupper i institusjon § 1.
Når og med hvor mye reduseres trygden?
Det utbetales full uføretrygd i innleggelsesmåneden og de neste tre månedene. Det vil si at dersom du blir innlagt i mars, vil du få utbetalt 100 % uføretrygd for mars, april, mai og juni. Fra den fjerde hele måneden etter innleggelsen, det vil si juli i eksempelet, vil uføretrygden din reduseres til 14 % av uføretrygden din. Den utbetalte trygden skal imidlertid aldri utgjøre mindre enn 45 % av folketrygdens grunnbeløp. Dette er en minsteytelse og et sikkerhetsnett for de med lav uføretrygd, og justeres etter uføregraden din, jf. forskrift om beregning av uføretrygd og pensjon under opphold i institusjon § 1.
Dersom du blir innlagt på nytt, mindre enn tre måneder siden forrige utskrivelse, og du under forrige innleggelse fikk reduksjon i uføretrygden, vil uføretrygden reduseres allerede fra første hele måned etter den nye innleggelsen, jf. § 12-19 fjerde ledd.
Stans av uføretrygd under straffgjennomføring
Bestemmelsen gjelder for deg som sitter i varetekt, soner fengselsstraff eller utholder en særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen. Strafferettslig særreaksjon viser her til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg etter straffeloven kapittel 12, samt forvaring etter straffeloven kapittel 7.
I 2014 ble reglene for utbetaling av uføretrygd under straffegjennomføring skjerpet. Tidligere kunne man få en reduksjon i trygden, i likhet med opphold på institusjon, se ovenfor. Sykepenger og arbeidsavklaringspenger var imidlertid ytelser som falt bort i sin helhet i perioden for straffegjennomføringen. Med innskjerpingen i 2014 har uføretrygden blitt harmonisert med reglene om bortfall av sykepenger og arbeidsavklaringspenger, og innebærer at også uføretrygden nå som hovedregel stanses.
Hovedformålet med at uføretrygden stanses ved straffegjennomføring er at du som innsatt sitter fengslet, og dermed får dekket kost og losji av staten. Begrunnelsen for bestemmelsen er videre langt på vei den samme som for reduksjon av uføretrygd ved institusjonsinnleggelse. I tillegg er ikke lenger sykdom begrunnelsen for den manglende inntekten din, det er varetekten eller soningen, og du oppfyller slik sett ikke vilkårene for uføretrygd i denne perioden.
Uføretrygden stanses fra og med den andre hele måneden etter at soningen startet. Det vil si at hvis du starter soningen i mars, stanses uføretrygden din fra og med mai. Trygden skal igjen utbetales fra og med kalendermåneden du løslates.
Til forskjell fra reglene om behandling i institusjon gjøres det ikke unntak for den innsatte som forsørger ektefelle eller har utgifter til bolig. Det kan imidlertid gjøres unntak dersom du forsørger barn. Ved forsørgelse av barn får du beholde 50 % av uføretrygden din.
Dersom du som straffedømt gjennomfører straffen som samfunnsstraff, hjemmesoning med eller uten fotlenke eller ved betinget dom skal uføretrygden utbetales fullt ut. Det samme gjelder ved prøveløslatelse. Når hovedformålet bak bestemmelsen er at den innsatte ikke skal få dekket sine kost- og losjikostnader to ganger, tilsier det at uføretrygden kun skal reduseres ved soning som gjennomføres i anstalt der utgifter til livsopphold faktisk dekkes av det offentlige, jf. rundskriv R12-00 om § 12-20 tredje ledd. I de nevnte tilfeller soner du ikke i anstalt og får ikke dekket dine løpende kostnader til livsopphold og bolig. Det vil derfor ikke være rimelig å foreta noen bortfall eller reduksjon av uføretrygden i slike tilfeller.
Advokatutgifter
Indem Advokatfirma bistår med klager og anker på vedtak om reduksjon av uføretrygd.
Dersom du vinner frem med klagen eller anken vil utgifter til juridisk bistand som regel dekkes av NAV, jf forvaltningsloven § 36 eller trygderettsloven § 29. Hvis du fyller vilkårene for fri rettshjelp vil du ha krav på fri rettshjelp i forbindelse med klagen eller anken dersom NAV ikke er pålagt å dekke saksomkostningene. Inntektsgrensen for fri rettshjelp er bruttoinntekt på kr 246 000 for enslige, og kr 369 000 for personer som lever sammen og har felles økonomi. Formuesgrensen er kr 100 000. Den økonomiske behovsprøvingen er regulert i forskrift om fri rettshjelp.
