Eneboligen på Nordstrand i Oslo ble markedsført av Privatmegleren som en stor og flott, oppusset enebolig med separat del i kjeller. Kjelleretasjen var fullt innredet til bolig og leid ut på salgstidspunktet, og selger reklamerte med gode leieinntekter. Salgsdokumentene ga ikke uttrykk for noen negative omstendigheter utover at kjellerleiligheten ikke var søkt godkjent som egen boenhet.
Det viste seg imidlertid at markedsføringen var misvisende og villedende, noe både selger og megler var fullt klar over. Underetasjen var på ingen måte godkjent til beboelse. Den kunne bare brukes som bryggerrom, matkjeller og lager. Elanlegget hadde en rekke livsfarlige og brannfarlige feil.
– Dette er en usedvanlig klar og tydelig dom. Ut fra hva som kom fram i retten om selgers og meglers kunnskap om manglene, var dette likevel det eneste riktige utfall, sier Indems eiendomsadvokat Andreas Langeland.
Selger erkjente i retten at hun visste at kjelleren var ulovlig å benytte til beboelse. Selv om hun hadde leid ut i en årrekke, vedgikk hun at det ikke var forsvarlig å ha folk boende der. Likevel valgte hun å gi uriktige opplysninger til kommunen om sin utleie da de stilte spørsmål ved om kjelleren hadde vært utleid. Hun mente også at kjøper burde skjønt av seg selv at kjelleren var ulovlig å oppholde seg i, og at hun ikke pliktet å opplyse noe mer.
Dommeren festet ingen lit til selgers forklaring, og omtalte hennes opptreden som uredelig.
Heller ikke megleren som solgte eiendommen, imponerte dommeren.
Megleren viste til at det i et vedlegg til salgsprospektet var tatt inn en gammel plantegning der det sto «kjeller» på rommene i kjelleren. Dermed mente megleren at kjøpere burde forstå at rommene ikke var godkjent som oppholdsrom.
Les også: Indem bisto huseier til godt forlik med entreprenøren. Les om saken her.
Retten påpekte imidlertid at megleren selv hadde beskrevet rommene som soverom, bad, kjøkken osv., og var helt uenig i at megleren hadde gitt tilstrekkelig tydelige opplysninger.
Partene var også uenige om hva som skulle til av bygningsmessige tiltak for å få kjelleren godkjent. Selger mente at det «bare var å søke» uten å gjøre bygningsmessige endringer, selv om dette ville være i direkte strid med minstekravene i forskriftene. Likevel ville ikke Protector – på direkte forespørsel – ta ansvaret for søknaden. Det framsto dermed som at ingen egentlig hadde tro på påstanden om at kjelleren kunne godkjennes uten å gjennomføre store byggetiltak.
Boligkjøperne er naturlig nok lettet over å få medhold i retten.
– Dette har vært en veldig belastende prosess. Selv om vi har hatt tro på at vi skulle vinne fram, er det en stor lettelse å få et slikt resultat, sier boligkjøperne.
Det er imidlertid ikke sikkert at siste ord i saken er sagt. På tross av den krystallklare dommen, vurderer nå selgers forsikringsselskap om saken skal ankes.
Boligkjøperne håper at en årelang prosess kan avsluttes uten en ny runde. De er likevel klare på at de er forberedt dersom selger tar en omkamp i lagmannsretten.
– Vi har vært i kontakt med blant annet Forbrukerrådet og Finanstilsynet, som vurderer å se nærmere på saken. Vi vil gjerne sette en strek nå, men er forberedt dersom vi tvinges til en ny runde.
Ankefristen utløper i slutten av mai.