Hva er en arbeidsulykke?
Som arbeidsulykke regnes først og fremst skade eller sykdom påført i ulykke, eller sykdom oppstått i forbindelse med arbeid. Arbeidsulykke defineres som en plutselig eller uventet ytre hendelse. Se link til yrkesskadeforsikringsloven her.
Eksempler på arbeidsulykker er fall, klemskader, elektrisk støt mv. Skaden kan f. eks. skyldes feilberegning av avstand, glatt gulv etc. I kravet om at ulykken må ha skjedd «plutselig eller uventet» ligger at hendelsen maksimalt kan strekke seg over én arbeidsdag.
Som arbeidsulykke kan også omfattes «en konkret tidsbegrenset ytre hendig som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid». Dette er omtalt som et utvidet yrkesskadebegrep. Eksempler på slik arbeidsulykke kan være uventet tungt løft under vanskelig/forkjær arbeidsstilling, arbeid utført under tidspress eller med liten/ingen erfaring.
Også skader eller sykdom som følge av skadelig påvirkning eller arbeidsprosesser kan omfattes av yrkesskadedekningen. Inn under dette punktet kan omfattes f.eks. sykdommer som ennå ikke er tatt med i yrkessykdomslisten, se nærmere nedenfor om hvilke sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdommer.
Belastningsskader som påføres over tid, slik som ryggskader eller psykiske skader, omfattes ikke av yrkesskaderegelverket. Psykiske skader som følge av mobbing og trakassering på arbeidsplassen faller av samme grunn også utenfor dekningsområdet til yrkesskadeforsikringsloven.
Hvilke typer skader kan anses som yrkesskade?
Alle fysiske og psykiske skader kan i utgangspunktet utgjøre en yrkesskade. Psykiske skader kan utgjøre en selvstendig skadefølge, f.eks. etter ran eller overfall. Ved dødsfall kan de etterlatte ha krav på forsørgertapserstatning.
Hvilke sykdommer kan godkjennes som yrkessykdommer?
Sykdommer som er forårsaket av skadelig påvirkning på arbeidsplassen kan godkjennes som yrkessykdom, forutsatt at den er omfattet av yrkessykdomsforskriften.
Eksempler på sykdommer som omfattes er hudsykdommer som følge av forgiftning eller kjemisk påvirkning (f.eks. løsemiddelskade hos billakkerere), allergi (f.eks. hos frisører), lungesykdommer/lungekreft forårsaket av støv, røyk etc., hørselstap/tinnitus, vibrasjonsskader etter bruk av vibrerende håndholdt verktøy, smitte av ulike sykdommer mv.
Det er et vilkår at det er årsakssammenheng mellom sykdommen og den skadelige påvirkningen.
Jeg skadet meg på vei til eller fra jobb, er skaden da en yrkesskade?
Nei, som den klare hovedregel faller skaden ikke inn under bestemmelsene i yrkesskadeforsikringsloven eller folketrygdloven. Noen yrkesgrupper har imidlertid utvidet yrkesskadedekning, f.eks. oljeriggarbeidere (som er 24 timers dekket mens de er på riggen), militært personell mv.
Videre kan skader oppstått på vei til eller fra arbeidsstedet falle inn under hovedtariffavtale for kommunalt ansatte. I slike tilfeller kan det foreligge yrkesskade, selv om verken NAV eller yrkesskadeforsikringsselskapet godkjenner skaden som yrkesskade.
Enkelte arbeidsgivere har tegnet forsikring med utvidet dekning for sine ansatte, slik at også skader som oppstår på vei mellom jobb og hjem, er omfattet.
Hvilke rettigheter har jeg som yrkesskadd?
Du kan ha krav på erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven. Aktuelle erstatningsposter er inntektstap, ménerstatning, erstatning for utgifter, samt tapt hjemmearbeidsevne for den lidte tapsperiode. Oppreisningserstatning dekkes ikke av NAV eller under yrkesskadeforsikringen. Videre vil du ha krav på å få dekket utgifter til ulike former for behandlinger og medisiner fra Helfo. Du har også rett til uføretrygd helt ned til 30 % ervervsmessig uførhet.
Arbeidstagere i kommunal og statlig sektor kan ha krav på yrkesskadeerstatning etter gjeldende hovedtariffavtaler.
Jeg er påført en skade – hva må jeg gjøre?
Arbeidsgiver er pliktig til å melde skaden til NAV. Det skal i den forbindelse fylles ut et skademeldingsskjema. Dette gjelder uavhengig av hvor stor skaden er og om det antas at skaden vil medføre sykmelding eller arbeidsuførhet. Du må selv melde skaden til yrkesskadeforsikringsselskapet. Det er lurt å sørge for dokumentasjon av skaden, både ved å gå til lege umiddelbart etter skaden har skjedd, og å følge opp med regelmessige undersøkelser og kontroller i ettertid. Det stilles ganske strenge krav til dokumentasjon/sannsynliggjøring av en skade og at denne er påført ved en arbeidsulykke.
Det er også viktig å så snart som mulig melde skaden til eventuelle andre forsikringsselskaper hvor du kan ha forsikringsdekning, herunder ulykkes- og/eller uføreforsikring. Slik forsikring kan være tegnet av arbeidsgiver, gjennom bankforbindelse, medlemskap i foreninger, samvirkelag, fagforbund e.l. Du kan også være dekket av forsikring tegnet av samboers/ektefelles arbeidsgiver, bankforbindelse, medlemskap i ulike foreninger mv.
Bør jeg kontakte advokat?
Erfaring viser at det ofte tilkjennes høyere erstatning ved bruk av advokat. En advokat vil også sikre at det faktisk utbetales erstatning dersom vilkårene for dette er oppfylt.
Dekker forsikringsselskapet utgifter til advokat?
Ja, som regel dekker forsikringsselskapene utgifter til advokat.
Hvilke frister gjelder for å fremsette krav om erstatning?
Skaden må meldes NAV innen ett år. NAV kan godkjenne en yrkesskade også etter utløp av ettårsfristen, dersom det er klart at skaden er en yrkesskade og det foreligger særlige grunner til at meldingen ikke er gitt innen fristen. Krav om erstatning fra yrkesskadeforsikringsselskapet må fremsettes innen 3 år fra utløpet av det kalenderår skadelidte ble kjent med at skaden vil gi et økonomisk eller ikke-økonomisk tap som følge av en yrkesskade.
Krav opp gjenopptak/etteroppgjør må fremsettes innen 5 år etter opprinnelig erstatningsoppgjør ble foretatt, jf standardforskriften § 5-1.
Krav om utbetaling av ulykkesforsikring må fremsettes innen ett år etter skadelidte har fått kunnskap om de forhold som begrunner kravet.
Bruk av sakkyndig – spiller det noen rolle hvilken sakkyndig som skriver spesialisterklæring?
Ja, i enkelte saker kan det være avgjørende hvilken sakkyndig som velges til å vurdere skaden, særlig når det gjelder spørsmål om det foreligger årsakssammenheng. Spesielt gjelder dette i saker hvor det foreligger medisinsk uenighet om skaden, f.eks. nakkeslengskader. Enkelte sakkyndige benyttes ofte av forsikringsselskapene og regnes som selskapsvennlige. Indem Advokatfirma kan hjelpe deg med å velge riktig spesialist.
Hva hvis det ikke oppnås enighet med forsikringsselskapet?
I de aller fleste tilfeller oppnås enighet om erstatningsoppgjøret. I enkelte tilfeller er det imidlertid nødvendig å bringe saken inn for Finansklagenemnda eller for domstolene.
Hvor lang tid vil en erstatningssak ta?
Varigheten av en erstatningssak varierer fra noen måneder til flere år. Dersom det er snakk om en mindre skade, som kanskje er forbigående, trenger ikke saksbehandlingstiden være så lang. Ved noe mer omfattende skader eller sykdommer må erstatningsoppgjøret avventes til skaden eller sykdommen har stabilisert seg. Det innhentes da som regel en spesialisterklæring, hvor det foretas en vurdering av årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og skaden/sykdommen, samt omfanget av plagene. Ofte tar det også flere år før det kan sies noe sikkert om i hvilken grad skaden påvirker arbeidsevnen til den skadelidte.
Våre personskadeadvokater bistår med å fremsette krav om yrkesskadeerstatning mot yrkesskadeforsikringsselskapet og NAV.
Har du behov for juridisk bistand i forbindelse med din yrkesskade? Ring oss på 22 00 88 88 for en gratis vurdering i dag!
