Hva er brukerstyrt personlig assistanse?
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en måte å organisere praktisk bistand og opplæring på for personer med langvarig og stort behov for personlig assistanse. Muligheten til å få brukerstyrt personlig assistanse er ikke begrenset til bestemte aldersgrupper, funksjonsnedsettelser eller diagnoser. Ordningen er først og fremst beregnet for personer med et omfattende bistandsbehov. Det er ikke satt noen nedre grense for bistandsbehovet.
Det finnes ulike bestemmelser i lovverket som kan begrunne at en bruker får tildelt tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Det skilles mellom de tilfellene hvor brukeren har en rettighet etter loven til brukerstyrt personlig assistanse, og de tilfellene hvor kommunen tildeler tjenester som brukerstyrt personlig assistanse etter en skjønnsmessig vurdering. I denne artikkelen vil vi først redegjøre for vilkårene for brukerstyrt personlig assistanse som rettighet etter loven, og deretter for brukerstyrt personlig assistanse på annet grunnlag. Videre redegjør vi for hvilke tjenester som omfattes av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse.
Brukerstyrt personlig assistanse som rettighet etter loven
Brukerstyrt personlig assistanse trådte i kraft 01.01.2015 som en rettighet etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 bokstav d. En forutsetning for rett til BPA er at brukeren har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a andre ledd.
Dette innebærer at dersom en bruker oppfyller vilkårene som fremgår av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 bokstav d vil brukeren ha rett til å få enkelte tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Hvilke tjenester dette dreier seg om fremgår under.
Vilkår for brukerstyrt personlig assistanse som rettighet etter loven
Det fremgår av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 bokstav d at personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse har rett til å få slike tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Denne retten omfatter også personer over 67 år som før fylte 67 år har fått innvilget brukerstyrt personlig assistanse etter bestemmelsen.
Stort behov
Avgjørelsen om en bruker har rett til å få den personlige assistansen organisert som BPA er knyttet til et konkret timebehov. Det er kommunen som har i oppgave å fastlegge hvor mange timer personlig assistanse, eventuelt avlastning, det er behov for i det enkelte tilfelle. For at vilkåret om «stort behov» skal være oppfylt må kommunen vurdere at brukerens bistandsbehov til personlig assistanse er minst 32 timer per uke.
For brukere med et tjenestebehov på mellom 25 og 32 timer er også utgangspunktet at disse har rett til BPA, med mindre kommunen kan dokumentere at slik organisering vil være vesentlig mer kostnadskrevende. Dette vil bero på en konkret helhetsvurdering. Sentralt her vil være en sammenligning av størrelsen på kostnaden ved BPA-organisering, og de ressurser kommunen ellers ville brukt i den konkrete saken. Det er kostnadene ved et individuelt utformet tjenestetilbud som må legges til grunn ved sammenligningen. Det er kommunen som må redegjøre for hvordan den har kommet frem til at BPA-organisering vil medføre vesentlig økt kostnad for kommunen.
Hvilke tjenester som skal tas med i beregningen av tjenestebehovet når det vurderes om en bruker har et rettskrav på tjenesteformen BPA fremgår under.
Langvarig behov
Retten til brukerstyrt personlig assistanse er avgrenset til personer som har et langvarig behov for tjenester. Det følger uttrykkelig av lovteksten at med langvarig behov menes behov ut over 2 år. Begrunnelsen for denne avgrensningen er at dersom behovet er av kortere varighet enn 2 år, vil behovet for helse- og omsorgstjenester ofte være under endring, samt at det kan være behov for en enda tettere faglig oppfølging fra kommunen enn den som ligger i BPA- ordningen. Videre er det slik at det skal tilsettes eller omorganisere allerede tilsatt personell knyttet til den enkelte bruker av BPA.
Øvre aldersgrense for rett til BPA
Når en person fyller 67 år, vil ikke vedkommende lenger ha rett til å få tjenester organisert som BPA etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 bokstav d. Dette følger direkte av lovbestemmelsen. Unntak gjelder imidlertid for personer som har fått tjenester organisert som BPA før fylte 67 år.
Det er ofte slik at BPA vil være en hensiktsmessig måte å organisere tjenester på også til brukere over 67 år. Som det vil fremgå under har kommunen en plikt til å ha et tilbud om BPA, og dette gjelder også når brukeren er over 67 år gammel. Tilbud om brukerstyrt personlig assistanse til brukere over 67 år vil særlig være aktuelt i de tilfeller der brukeren tidligere har hatt denne typen organisering av praktisk bistand, og ordningen fremdeles vurderes som forsvarlig.
Skal en BPA-ordning avvikles når en bruker fyller 67 år, må dette varsles og planlegges i god tid, slik at overgangen til et annet tjenestetilbud skjer på en forsvarlig og forutsigbar måte for brukeren.
Brukerstyrt personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8
Det er ikke slik at en bruker som ikke oppfyller vilkårene som fremgår av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 bokstav d er avskåret fra tilbudet om brukerstyrt personlig assistanse. En kommune er etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8 pliktig å ha tilbud om brukerstyrt personlig assistanse. I forbindelse med vedtakelse av bruker- og pasientrettighetsloven uttalte lovgiver at;
«Helse- og omsorgsdepartementet legger imidlertid til grunn at kommunene vurderer slike situasjoner på en helhetlig og hensiktsmessig måte for bruker. Uavhengig av om brukere omfattes av den foreslåtte rettigheten eller ikke, så skal kommunen ha et tilbud om at tjenestene skal kunne organiseres som brukerstyrt personlig assistanse, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8. Ved utformingen av tilbudet skal det legges stor vekt på hva bruker mener, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 andre ledd.»
Dette innebærer at personer som ikke oppfyller vilkårene, kan søke om, og etter søknad motta tjenesteformen brukerstyrt personlig assistanse. I Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv «Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA)» er det understreket at blant momentene som bør vektlegges i vurdering av om en bruker, som ikke oppfyller vilkårene for rettigheten til tjenesteform, likevel skal tilbys BPA, er om BPA vil gi personen mulighet til studier, arbeidsdeltakelse eller lignende, eller for øvrig må antas å kunne bidra vesentlig til brukerens livskvalitet. Det avgjørende vil være om en BPA-ordning er den mest hensiktsmessige måten å organisere tjenesten på i det enkelte tilfelle.
Kort om arbeidslederrollen
Ordningen med brukerstyrt personlig assistanse innebærer at den som mottar tjenesten, brukeren, går inn i en arbeidsgiversituasjon, og at det etableres et arbeidsforhold mellom tjenesteyteren og tjenestemottakeren. Dette medfører at det er brukeren selv som organiserer og leder arbeidet med assistentene.
Dersom tjenestemottakeren selv ikke kan være arbeidsleder, eksempelvis grunnet ung alder eller kognitive funksjonsnedsettelser, kan arbeidslederrollen ivaretas av noen som kjenner brukeren godt. Arbeidslederen ivaretar i slike tilfeller arbeidsledelsen sammen med eller på vegne av brukeren.
Hvilke tjenester anses som «personlig assistanse»?
De tjenestene som en bruker har rett til å få organisert som BPA er personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring, støttekontakt, samt avlastning for foreldre med hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Det er innholdet i og formålet med bistanden personen har behov for, som vil være avgjørende for om personens tjenestebehov gir grunnlag for rett til BPA.
Praktisk bistand og opplæring
Praktisk bistand omfatter hjelp til dagliglivets praktiske gjøremål i husholdningen og personlig stell. Hjelpen kan gis både i og utenfor hjemmet. Praktisk bistand også omfatte opplæring, slik at den som mottar personlig assistanse får hjelp til å mestre dagliglivets gjøremål. Eksempler på praktisk bistand kan være hjelp til innkjøp av mat, matlaging, vasking av klær og bolig, snømåking, hjelp til egenomsorg mv.
Støttekontakt og avlastning
Brukerstyrt personlig assistanse omfatter også avlastningstiltak for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Også støttekontakt omfattes, slik at timer tildelt til støttekontakt inngår i beregningen av timetallet til personlig assistanse.
Avgrenset mot helsetjenester
Helsetjenester er ikke omfattet av rettigheten. Selv om tildelte timer til helsetjenester ikke skal inngå i de timene som ligger til grunn for å ha rett på å få tjenestene organisert som BPA understreker lovgiver i forarbeidene at det kan være gode grunner for seg at kommunene legger enkle helsetjenester inn i BPA-ordningen dersom kommunen vurderer det som forsvarlig og hensiktsmessig. Det fremgår at en god rettesnor kan være at det folk til vanlig gjør selv bør også en assistent kunne gjøre utføre.
Avgrenset mot flere tjenesteytere eller nattjenester
Det fremgår av andre ledd at rettigheten ikke omfatter tjenester som krever flere enn én tjenesteyter til stede eller nattjenester, med mindre brukeren da har kontinuerlig behov for slike tjenester. Med «kontinuerlig behov» menes tilsyn med tilstedeværelse til enhver tid. Dette omfatter tjenestesituasjoner hvor kommunen må tilby én-til-én bemanning for at tjenesten skal være forsvarlig. I slike tilfeller vil tjenesten omfattes i beregningen av timetallet til personlig assistanse.
Klage og frister
Det er fylkesmannen som er klageinstans dersom en person får avslag på søknad om brukerstyrt personlig assistanse. Klagen sendes til den instans som har truffet vedtaket. Dette følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2. Videre følger det av § 7-5 at fristen for å klage er fire uker etter at vedkommende fikk eller burde ha fått tilstrekkelig kunnskap til å fremme en klage.
Det kan lønne seg å klage
Brukerstyrt personlig assistanse skal bidra til å gi mennesker med assistansebehov mulighet til å leve et mest mulig aktivt og mest mulig uavhengig liv. BPA er et viktig bidrag til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand. For personer i denne situasjonen kan BPA bety mye for muligheten til yrkesdeltakelse, utdanning og et aktivt og selvstendig liv. Et avslag på en søknad om brukerstyrt personlig assistanse, eller en innvilgelse av søknaden, men med uforsvarlig lavt timetall per uke, vil dermed ha store konsekvenser for den det gjelder.
Flere organisasjoner som representerer bruker av brukerstyrt personlig assistanse har vært kritisk til hvordan assistanseordningen har fungert etter at brukerstyrt personlig assistanse ble lovfestet som en individuell rettighet gjeldende fra 2015. I desember 2018 lanserte Norges Handikapforbund en BPA-rapport, hvor noen av funnene var:
- 31 % har måttet klage på avslag om brukerstyrt personlig assistanse før tjenesten ble innvilget
- 36 % har ikke nok assistansetimer til å dekke behovet sitt
- 70 % må nedprioritere sosialt liv og fritid
- 30 % må nedprioritere grunnleggende behov, som dusjing og tannpuss
Som undersøkelsen fra Norges Handikapforbund viser også vår erfaring at det kan lønne seg å klage på vedtak om brukerstyrt personlig assistanse, enten om du har fått avslag, eller at det innvilgede antallet assistansetimer ikke er tilstrekkelig til å dekke ditt behov. Her kan du lese om hvordan vår klient, med bistand fra en av våre dyktige advokater, fikk innvilget brukerstyrt personlig assistanse etter en lang kamp mot kommunen.
Advokatbistand
Indem Advokatfirma kan hjelpe deg med å påklage vedtak om avslag på brukerstyrt personlig assistanse, eller dersom du mener du har fått innvilget for få tjenestetimer.
Dersom du vinner frem med en klage eller en anke har du som hovedregel krav på å få dekket utgiftene til juridisk bistand fra de offentlige, jf forvaltningsloven § 36. Dersom du fyller de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp vil du ha krav på fri rettshjelp eller fri sakførsel. For tiden gjelder det en formuesgrense på netto kr 100 000. Ligningsverdien av egen bolig tas ikke med ved beregningen av størrelsen på formuen. Det gjelder videre en inntektsgrense på kr 246 000 for enslige og kr 360 000 for samboere eller ektefeller.
