Her finner du en oversikt over noe av det vi kan bistå med innenfor arv- og familierett. Se egen temaside for ytterligere informasjon om de ulike emnene.
Arveoppgjør og dødsbo
Når noen dør så vil vedkommende etterlate seg et såkalt dødsbo. Dødsboet består av arvelaters formue og gjeld. I dette inngår også arvelaters innbo, løsøre, rettigheter og forpliktelser. Selve arveoppgjøret, også kalt dødsboskifte, er forvaltningen og fordelingen av boet etter arvelater. Det er bobestyrer som er ansvarlig for forvaltningen og fordelingen av dødsboet.
Dødsboskifte kan enten skje privat eller offentlig. Ved offentlig skifte så er det tingretten eller byfogden som vil være ansvarlig for oppgjøret. Dette skjer normalt ved at tingretten eller byfogden oppnevner en privatpraktiserende advokat til å være bobestyrer.
Ved privat skifte så er det arvingene som selv står for det praktiske i forbindelse med oppgjøret. I den forbindelse kan det være at arvingene selv ønsker å engasjere en advokat til å være bobestyrer, eller en av arvingene kan selv oppnevnes som bobestyrer.
Det fleste arveoppgjør gjennomføres uten at arvingene trenger bistand fra advokat. Dersom dødsboet er lite og oversiktlig, og det ikke foreligger uenighet mellom arvingene om hvordan arven skal fordeles, så går dette som regel fint.
Dersom det imidlertid skulle oppstå uenighet mellom arvingene så kan det være lurt å få bistand av en advokat. Dette gjelder også dersom det foreligger usikkerhet eller spørsmål vedrørende hvordan arven skal fordeles og hva man har krav på, selv om det ikke måtte foreligge en tvist. Jo tidligere i et arveoppgjør eventuelle uklarheter avklares, desto mindre sannsynlighet vil det være for en senere tvist.
Vi påtar oss oppdrag som bobestyrer og bistår med generell rådgivning i spørsmål om hvordan arv kan fordeles.
Les mer om arveoppgjør og dødsbo her.
Arveplanlegging og testament
Det er mange spørsmål som kan oppstå når fordeling av arv skal planlegges. Utgangspunktet er at dersom det ikke foreligger et testament så er det arveloven som avgjør fordelingen. Mange ønsker imidlertid en annen arvefordeling enn det som følger av arveloven.
Hvis man ønsker en annen arvefordeling enn det som følger av arveloven så vil det være behov for å opprette et testament. Men selv med testament så står man ikke fritt til å fordele hele arven etter eget ønske. Arveloven stiller blant annet opp særskilte rettigheter for arvelaters livsarvinger og eventuell gjenlevende ektefelle. Arveloven stiller også opp formkrav som må oppfylles for at testamentet skal være gyldig
Vi har kunnskap om hvordan arv kan fordeles og tilbyr generell bistand i den forbindelse. Vi bistår også med opprettelse av testament.
Les mer om arveplanlegging og testament her.
Ektepakt og samboeravtale
I begynnelsen av et samliv kan det for mange oppleves som unaturlig å ta opp med sin partner hvordan for eksempel formue og gjeld skal fordeles ved et eventuelt fremtidig samlivsbrudd. Likevel er dette svært viktige forhold å ha tenkt igjennom før samlivsbruddet er et faktum. En god ektepakt eller samboeravtale kan bidra til å dempe et eventuelt konfliktnivået ved samlivsbrudd fordi partene på forhånd har blitt enige om fordelingen.
Vi bistår med rådgivning i forbindelse med opprettelse av ektepakt og samboeravtale.
Les mer om ektepakt og samboeravtale her.
Fremtidsfullmakt
En fremtidsfullmakt er en fullmakt du kan gi til noen som du vil skal ivareta dine økonomiske og personlige interesser hvis du i fremtiden ikke skulle klare å ivareta disse selv. Fremtidsfullmakt er således et privat og frivillig alternativ til offentlig vergemål. For at fremtidsfullmakten skal være gyldig må den oppfylle visse formkrav.
Vi bistår med opprettelse av fremtidsfullmakt. Vi hjelper deg slik at fremtidsfullmakten faktisk dekker det behovet som vil kunne oppstå og sikre at formkravene er oppfylt.
Les mer om fremtidsfullmakt her.
Økonomisk oppgjør ved samlivsbrudd
Ved samlivsbrudd må det foretas et økonomisk oppgjør mellom partene. Dette gjelder uavhengig av om man har vært gift eller kun samboere. For begge tilfeller er det utgangspunkt om full avtalefrihet, men det er ulike regler som gjelder hvis partene ikke kommer frem til en avtale.
Skifteoppgjør mellom ektefeller kan enten skje privat eller offentlig. Lovens utgangspunkt er såkalt felleseie, det vil si at ektefellenes samlede formue skal deles likt mellom ektefellene. Fra dette utgangspunktet finnes det enkelte unntak som følge av blant annet skjevdeling. Ektefellene kan også ha inngått ektepakt som helt eller delvis vil sette lovens utgangspunkt om felleseie til side.
For samboere kan skifte kun skje privat. Videre er utgangspunktet at partene beholder det de selv eier. Ved samlivsbrudd mellom samboere står det derfor sentralt å kartlegge hvem som eier hva. Det er her de reelle eierforholdene som vil være avgjørende. Hvis det foreligger en samboerkontrakt må også denne hensyntas i oppgjøret.
Vi bistår i forbindelse med skifteoppgjør etter samlivsbrudd. Vi kan være din støttespiller i en ellers vanskelig tid og vil i første omgang søke å finne løsninger som begge parter er fornøyde med.
Les mer om økonomisk oppgjør ved samlivsbrudd og skilsmisse her.